Tronds orakel

Mens de i Akersgaten krangler om hvorvidt man skal få lov til å skrive på ny-norsk eller ikke er det noen som tar sitt ansvar bevist.  

Da er det endelig bevist. Er det ikke dette jeg alltid har sagt. Etter mange år på sofaen og mange fjernkontroller senere har forskerne endelig funnet ut at jeg hadde rett. Sats?? Nope ikke denne karen nei. 

En venn av meg fikk denne mailen fra en frustert kollega: Er kvinner vanskelig å forstå??? Nei da! Hør dette: kvinner får seg piercings, tatoveringer, føder barn, keisersnitt, får fettsuging i div steder på kroppen, fjerner ribben, heftet magesekken sammen, brystoperasjoner, får sprøyte silikon inn i alle steder, fjerner hår med pinsett og varm voks, fjerner neglerøtter, plukker øyenbryn og får huller i ørene. Men er det snakk om en pikk i ræva..... Da gjør det plutselig skikkelig vondt gitt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Her er bildende jeg tok på opp og nedoverturen. Skulle kanskje tatt flere på den siste delen, men da var jeg alt for utslitt.

Robert Crumb er født i Philadelphia i 1943 og han gikk på skole i California til han var nitten. Han tegnet tyggegummikort samt syke gratulasjonskort for American Greetings i Cleveland. Etter at han giftet seg i 1964 loffet han rundt med kona i USA og Europa, spilte banjo og tegnet iblant serier for Harvey Kurtzmans humortidsskrift Help! I 1965 gjorde hans burleske og erotiske frittalende tegneserieføljetong ?Fritz the Cat? entre i mannfolkbladet Cavalier. Ralph Bakshi overførte Fritz the Cat til det store lerretet da den ble til en animert langfilm i 1971, men Crumb selv tok imidlertid heftig avstand fra filmen. I 1967 utga han sammen med Dan Donahue og Charles Plymell tegneseriebladet Zap ? dermed var undergrunnsbevegelsen i tegneserieverden født. Crumb er fortsatt den mest kjente av undergrunnstegnerne. Han var ? og er stadig ? umulig å sette merkelapp på. Han drev gjøn med alt og alle. Anarkistisk er han. Mange vil kalle ham pervers, umoden, kvinnefiendtlig. Alltid har han forsøkt å dempe oppmerksomheten rundt seg: ?It?s only lines on paper,med mer, folks!? I et tidlig intervju i tidsskriftet Rolling Stone forklarte han: - Vi undergroundtegnere forsøker å gjenskape de greiene som tente oss da vi var småunger. Jeg vokste opp med tegneserieblader og TV, det er alt jeg kjenner til. Til alle tider har kunstnere tatt i bruk det som var tilgjengelig. En viss gruppe holder alltid de gamle tradisjonene høyt og maler fordi de syntes det er ?stilig?. Dumskap! - Hva som tiltaler meg når det gjelder tegneserier er vanskelig å presisere. Alt sammen, hele mediet. Nesten alt som lages er interessant. ? Delvis handler det jo om nostalgi. Tegneserier er en folkelig amerikansk kunstform. Vil man tenne folk skal man ta et medium som de kjenner til og gjøre noe nytt ut av det gamle mediet. - Jeg elsker den kulturen jeg har vokst opp i ? tegneserier, reklame, flaksekorker. Crumb er frittalende. Han er også svart tankevekkende og meget morsom. Humorseriene hans følger sjelden de konvensjonelle humorreglene og blir derfor hysterisk morsomme. Han er en overtruffet spesialist på poengløsheter. Terry Zwigoff (f. 1948) som har regissert denne filmen debuterte med ?LOUIE BLUIE? (1985), et dokumenterportrett av den legendariske bluesmusikeren Howard Armstrong. Han ble først kjent da han først i 1994, vant Grand Prix i Sundance-festivalen for CRUMB, et portrett av den kontroversielle tegneserieskaperen Robert Crumb og hans uvanlige familie. Etter denne suksessen brukte Zwigoff fem år på å lage spillefilm av Daniel Clowes' undergrunnstegneserie "Ghost World". Filmen med samme navn kom ut i 2000. 

En kvinnelig psykiater spilt av Halle Berry kommer utfor en storm på veien og må kjøre en omvei der hun finner en fortørnet kvinne. Plutselig blir alt svart før hun våkner opp på sin egen psykiatriske klinikk beskyldt for mordet på sin mann. Alt ser fullstendig svart ut og hennes beste venn Robert Downey Jr. sliter med å tro på noe av det hun sier.
Høres dette spennende ut?? Ja etter min mening høres dette meget spennende ut og en god grunnlagg for en virkelig spennende film. Blir det en bra film?? Nei det gjør det på ingen som helst måte.

Etter en frisk start virker det som om manusforfatterene ikke er i stand til å utvikle historien på noen som helst måte og sliter med å lage et godt poeng ut av det hele. Isteden forsøker man desperat å holde temperaturen oppe med den ene irriterende ulogiskheten etter den andre og når finalen kommer sitter du og er direkte irritert.
Mathieu Kassovitz har spilt en rekke roller i tidenes løp og er en helt greie skuespiller, men når det gjelder å regissere er han fullstendig elendig. Forskjellen på en god og dårlig regissør er ikke hvorvidt han har et dårlig manus eller et godt manus, men hva han klarer å få ut av det. Er man dyktig klarer man å lage en grei underholdningsfilm på en spiker.  Nå har jeg ikke sett noen av de franske filmene han har gjort, men stort kjente kan de ikke siden jeg knapt nok kan huske og verken hørt eller lest om dem.

Å lage en god thriller er en kunst som de fleste forsøker ender meget dårlig og de blir sjeldent særlig originale. I de fleste tilfeller kan det tilgis hvis håndverket er någenlunde greit nok og skuespillet fungerer her. En fallgruve som man ofte går er at man har lyst å lage en langt smartere film enn det den er med den tro at man skal skape et slag revolusjon. Her å fungere ingenting og det en film som faktisk har gode skuespillere og man skulle ha trodd kunne gi en hvis form for tilbakemelding. Det er som George Lucas skulle ha laget en thriller og etter å ha sett den siste star wars filmene vet vi jo hvor dårlig det kan se ut. Det er faktisk ingenting og irriterende som å se gode skuespillere bli gjort skikkelig dårlige noe som er faktumet i denne filmen.
Hvis ikke dette skulle være nok så gjett hvem som har lånta til filmen?? Jo da Limp Bizkit og det resultatet er enda latterligere. Se videoen og dere skjønner hva jeg mener.
Nei folkens denne filmen kan dere trygt styre unna hvis dere da ikke er noen skikkelige selvplagere.

Dette var i tillegg til Kraftverk den musikken som gjorde at jeg tok elektronisk musikk seriøst. Mange år etter syntes jeg låta holder seg fantastisk bra. Lyst på mer så lytt til Insomnia soundtracket og dere skjønner hva jeg mener. Da mener jeg selvfølgelig soundtracket til den norske versjonen.  

Det sises i følge Michael Stipe at denne låten ble laget som en frustrasjon over Reagen regimet på 80 tallet. Den ble ihvertfalll ikke spilt inn før lenge etterpå, men fortsatt av ekte REM kvalitet. Videoen er et herlig spark til nyhetsmedia.