Saddam knyttes fortsatt til 11. september


Politikk er faktisk mulighetens kunst og det bekrefter en undersøkelse som har blitt gjort i USA nydelig. En meningsmåling utført av Harris Poll viser at nesten hver fjerde amerikaner tror at Saddam planla angrepet og støttet kaprerne. Dette er noe mindre enn tidligere, men det viser at med nok olje milliarder og manipulering kan få folk til å tro det meste.

Nå er det jo ikke bare amerikanere som tok dette som god fisk også folk på høyresiden i Norge trodde det eksisterte masseødelggelsevåpen i Irak. De har vært ganske tause nå som det klart er bevist at det aldri eksisterte slike våpen så overhodet. Etter min mening burde de nå be om unnskyldning for sin egen dumhet hvis de da har en anelse av selvrespekt igjen.
Men man kan kjøpe så mangt her i verden og valget i høst viser at hvis man bruker tilstrekkelig nok med penger kan man få folk til å tro på de mest absurde løgnene. Med ti tall millioner i ryggen drev AP en valgkamp der man nærmest fremstilte det norske samfunnet som et kaldt kynisk samfunn der arbeidsledigheten var kommet fullstendig ut av kontroll. Nå viste det seg at det var langt fra sannheten, men de vant med det jeg kaller den berømte Karl Rove metoden. En hver løgn kan bli sannhet bare du gjentar den nok ganger.

Internett og blogging skulle bli slutten på dette fenomenet, men det kan man bare drømme om. Det eneste som har skjedd at du har skapt en nytt forum for dem. Folk vil fortsatt bedras ser det ut til og selv på venstresiden er det pengene som styrer.

14 kommentarer

Torstein Viddal

06.01.2006 kl.18:34

Det krever forholdsvis lite årvåkenhet å notere seg at det var løgn at Irak var et land som fløt av anthrax og uran. Det modige, og nødvendige, og viktige, nå, er å gjennomskue propagandaen om at det samme er tilfelle i Iran. Iran er neste land som skal grisebombes. Det er nå løgnene må avsløres og offentliggjøres, ikke tre år etter.Foreløpig vet folk altså at Afghanistan sto bak 11. september, og at Irak sto bak 11. september. Snart vil også Iran stå bak 11. september. Det sier seg nærmest selv.Og det er temmelig genialt. Vi og våre allierte kan nå bombe ethvert lite nisseland uten å ta hensyn til FN eller Geneve-konvensjonen. Alt vi trenger å si er: «Men de sto bak 11. september!»Men kan det være så lett? Kan man virkelig slippe unna med å bare anklage stadig nye land for dette, og så grisebombe dem med alt fra napalm til Hiroshima-bomber? Jepp, det går helt fint, no problem, nada problema, bare å kjøre på det, gi bånn, tan helt ut og trykke på knappen.Pysemedia av idag tør ikke stille ett eneste kritisk spørsmål, før de får skriftlig oppfordring fra Pentagon om å stille noen slike spørsmål, for syns skyld, slik at brukerne av pysemedia skal føle at de tross alt har kritiske medier. At vi har en kritisk offentlighet.Velvel. Skål og god helg! :)

Martin

06.01.2006 kl.21:37

Til Trond: Dette er bare utrolig skremmende.Forteller om det enorme propaganda-apparatet i verdens mektigste land.Saddam er ikke en religiøs mann. Han er sosialist. Bin Laden derimot er en islamistisk fundamentalist. Bin Laden støtter kurderne, Saddam drev etnisk rensing av dem. Flere ting som kan nevnes?

Mathias Reither

07.01.2006 kl.00:11

Saddam var ikke muslim en gang. Han var ateist, men ble på lissom "muslim" for å få makt. Dessuten hadde han en kristen i sin regjering; Tarik Aziz. Så Saddam kunne umulig ha veldig gode relasjoner med Osama. Dette visste amerikanerne, som viser hvor gjennom korrupt og full av løgn USA er. Les også: http://ldf-ap.blogspot.com/2005/12/bush-en-notorisk-lgner.html#links med tittelen "Bush - en notorisk løgner".Til slutt, sammenligningen med Ap, syntes jeg grov, og direkte overtramp. Norge var på vei å bli et kaldt samfunn, da mange risikerte å bli utestengt fra arbeidsmakredet for alltid. Det sliter jeg med nå, men arbeidsmarkedet for akademikere er på vei opp. Du kan godt si at dette er en ressursterk gruppe, men ikke når de ikke har jobb. De er bare ressursterke i den grad de har en jobb, da de ofte blir godt betalt.

Trond

07.01.2006 kl.01:01

Sammenligningen var rimelig bevuist fra min side. Unge venstre eller andre dmonstranter som ble arrestert den gangen har fått noen som helst form for beklagelse. Norge var ikke på vei til å bli et kaldere samfunn, et mindre sosialdmokratisk samfunn kanskje, men ikke kaldere. Sosiale problemer og overdosedødsfall økte jevnt hele 90 tallet, mens AP satt makten uten at det ble gjort noe som helst.

Mathias Reither

07.01.2006 kl.22:43

Hvor mange overdosedødsfall som skjer har ikke noe med dette å gjøre, men utgjør kun en liten flik av det. Det som har med det å gjøre er i denne saken: 1. Enorme skattelettelser eller enorm fokus på dette. 2. Svekkelse av kommuneøkonomien.Dette er noe man ikke kan benekte skjedde under Bondevik II. Men å legge ut om dette, blir å gjenta argumentene fra valgkampen, som var helt reelle. Men jeg trodde temaet her var noe annet enn norsk politikk, så dersom du har planer om å diskutere om Norge ble kaldere eller ei under Bondevik, får du diskutere det med en annen. Men jeg diskuterer gjerne Bush og Saddam.

Trond

08.01.2006 kl.00:47

Dette skjedde på 90 tallet Reiter, lenge før noen andre overtok. kan du nevne for meg et eneste budsjett som ikke har gitt emr il kommunene de siste 4 årene. Kan du med hånden på hjertet si at det ikke var problemer med kommuneøkonomien på 90 tallet, mens dere styrte??Neri jeg sakl ikke diskutere om Bondvik gjorde norge til et kaldere samfunn for jeg er faktisk dømt til å vinne emn sånn debatt.'Når det gjelder dine fakta på Sadam er det ikkestort å diskutere siden jeg er mye enig med deg.

Mathias Reither

08.01.2006 kl.12:36

Mulig du har rett når det gjelder overføringene til kommunene, men problemet er at utgiftene øker mer enn overføringene øker, derfor har vært budsjettet vært et mareritt for kommunepolitikere og finansbyråkrater i kommunenene. Dette er noe Venstre ikke kan gå i fra. Men det merkligste er jo at Venstre liker å fremstå som distriktsvennlige, men ikke når statsbudsjetter legges frem.

Trond

08.01.2006 kl.13:44

dette er renspikket løgn Mattihas og det vet du. At lokaløkono ien ble drårligere i noen kommuner var atilfedigvis en del av deres ordførere kjørte på med pengebruk og a ga de orgelige skylden etterpå. Venstre er det mest diskritksvennelige. Vi alr ihvertfall kommunene selv råderett hvordan de skal bruke pengende men også hvordan de dakl igangsette satelige vedtak.Dere derimot satts ammen emd frp og kjørte på med et ene pålegget etter det andre for deretter legge skylden på alle andre. Frekt, men det funket.

Mathias Reither

09.01.2006 kl.19:19

Noen kommuner sa du? Jeg tror det var litt mer enn noen. En god del kommuner er jo satt under statlig administrasjon f.eks. Austevoll kommune såvidt jeg vet, og Bergen har vært på nippet. Dette kan du ikke mene. Høyre har alltid ment at kommunene må effektivisere og effektivisere, men det er alltid grenser for hvor mye man kan klare dette, uten at det går utover tjenestetilbudet. Man f.eks. sende snømåkingen ut på anbud, det er klart. Nei jeg tror du tar helt feil. Her kan du ser Bondevik II sine 38 synder. Resten taler sitt klare språk:1.Kutt i dagpengene for arbeidsledige. Arbeidsledige har mistet ferietillegget, og ventetiden for å få dagpenger er økt fra 3 til 5 dager. Dette kan gi opptil 20 000 kroner mindre i dagpenger per år. Dagpengeperioden er redusert fra 3 til 2 år.2.Overtidsreglene sterkt utvidet. Grensen for overtid i ett år er økt fra 200 til 400 timer. Grensene for maksimal overtid i én uke og én måned er avviklet. Tillitsvalgtes rolle ved overtid dramatisk svekket.3.Ytterligere angrep på arbeidstidsbestemmelsene. I forslag til ny arbeidsmiljølov vil beregningsmåten for arbeidstid presse fram urimelige ordninger for arbeidstakerne og uthule normalarbeidsdagen.4.Økt adgang til midlertidige ansettelser. I forslag til ny arbeidsmiljølov vil regjeringen at man skal kunne ansette folk midlertidig i 1 år uten særskilt grunn. I dag settes krav til arbeidets karakter.5.Krav til firmaer som driver privat formidling og utleie av arbeidskraft er opphevet. Problemet med useriøse utleiefirmaer er klart økende.6.Arbeidsmarkedstiltakene har vært altfor spede. Tiltaksdekningen ligger nå på bare 10-15 prosent, mot 25-30 prosent da ledigheten var på samme nivå i 1995-96. 7.Lave satser i ny tidsbegrenset uføretrygd. Tillegget for ett barn er 19 000 kroner mindre enn for varig uføretrygd.8.Frislipp av friskoler. Friskolene vil undergrave fellesskolen og skape en konkurransekultur i skolen. Da vil også ulempene ved nasjonale prøver bli større, med altfor sterk fokus på tester og prøver. 9.Stanset utbyggingen av ordningen med gratis skolebøker i videregående skole. I stedet er det innført en begrenset behovsprøvd ordning.10. Mer stykkprisfinansiering i sykehusene. Stykkprisandelen er etter budsjettforliket med Frp høsten 2004 nå igjen på 60 prosent. 11. Først halvering og så avvikling av det øremerkete statstilskuddet til SFO. Kommunene skal nå gi støtte etter egne ønsker og økonomi. 12. Avviklet gravferdsstøtten som universell ordning. Denne støtten var tidligere 4 000 kroner for alle. Nå finnes bare behovsprøvd ordning.13. Fjernet utbytteskatten Stoltenberg innførte. Nå innføres en modifisert utbytteskatt på nytt, etter at milliarder er tatt ut i utbytte i mellomtiden.14. Innført skattefradrag for private helseforsikringer. Dette stimulerer til private helsemarkeder, og hjelper dem med penger først i helsekøen.15. Sterk skattelette for bidrag til frivillige organisasjoner. Grensen for skattefradrag ved bidrag er økt fra under 1 000 til hele 12 000 kroner (fradrag for fagforeningskontingent bare økt til 1 800 kroner).16. Regjeringens forslag til pensjonsreform usosialt. AFP foreslås avviklet, og de tjenestepensjonsordningene som fungerer bra skal endres og gi et enda mer oppstykket system. Samarbeidsproblemer og manglende respekt for organisasjonenes rolle 17. Forhandlingsansvaret for lærerne ble over natten overført kommunene.18. Midlertidige ansettelser ble tatt ut av arbeidslivslovutvalget. Regjeringen og Victor Norman måtte imidlertid gå tilbake på dette utspillet.19. Utflytting av tilsyn. Forberedelsen var meget kritikkverdig og egenrådig. Store problemer med utflyttingen av Luftfartstilsynet.20. La ned styret i Arbeidstilsynet. Victor Norman overså helt behovet for medvirkning fra arbeidslivets organisasjoner i styringen av tilsynet.21. Trusler om sykelønnskutt ? til tross for IA-avtalen. Blant annet forslag om kutt i statsbudsjettet for 2005, i form av økt arbeidsgiverandel. Dette forslaget ble trukket tilbake i april 2005.22. Trenerer tjenestepensjoner i privat sektor. Dette ble avtalt i forbindelse med tariffoppgjøret 2004.23. Manglende styring med økonomien i Forsvaret. Forsvarsministeren må stadig inn på teppet i Stortinget. Noen overordnede veivalg i økonomisk politikk og velferdspolitikk 24. Store skatteletter har gjort det nødvendig med usosiale kutt. Skattelettene i perioden utgjør hele 23 milliarder kroner. Regjeringspartiene lovet i skattemeldingen i 2004 ytterligere skattelettelser. Høyre ønsker like store skatteletter i neste stortingsperiode.25. Skattelettene har bidratt til skjevere fordeling. De som har nok fra før har fått de største lettelsene, i kroner men også i prosent av inntekten.26. Skatteletter og rentefall har gitt forbruks-bonanza. Samfunnets ressurser går til forbruk, mens midler til nødvendige velferdstjenester holdes nede. Med dagens tempo på 4 prosent årlig vekst, vil det private forbruket fordobles på mindre enn 20 år.27. Skaper velferdsmarkeder for helse, omsorg og skole. I tillegg til friskolelov, mer stykkpris i sykehusene og andre tiltak, legger regjeringen i den nye Stortingsmelding 15 om konkurransepolitikk opp til en ukritisk bruk av konkurranse som virkemiddel for offentlige tjenester.28. Klarer ikke å innfri løftet om full barnehagedekning. Målet om barnehage til alle som ønsker det, skyves stadig ut i tid.29. Trangere økonomi i kommunene. For lite midler til kommunene i forhold til behovet har svekket den offentlige innsatsen for velferd, forebygging og infrastruktur mange steder i landet. Fører også til at noen velger private løsninger.30. Økt omstillingspress i offentlig sektor. Omorganisering og konkurranseutsetting har skapt økende omstillingspress i offentlig sektor. Ny lov om embets- og tjenestemannslov svekker statsansattes rettigheter. Passivitet på viktige områder 31. Passivitet overfor arbeidsledigheten. Bruttoledigheten har økt med 30 000 personer til over 100 000 personer (ledige pluss tiltak).32. Passivitet i forhold til sosial dumping. Stortinget har måttet presse fram en mer aktiv politikk, som fremdeles ikke er god nok. Blant annet får ikke tillitsvalgte tilstrekkelig innsyn for å avdekke dumping.33. Passivitet i pengepolitikken i 2002. Tillot den altfor høye kronekursen. Har ikke forbedret Norges Banks mandat. Soler seg i glansen av lavt rentenivå, når dette er et sykdomstegn på økt ledighet. 34. Passivitet i næringspolitikken. Som næringsminister Ansgar Gabrielsen så presist sa det: ?Verktøykassa er tom.? 35. Passivitet i bruken av gass innenlands. Regjeringen har trukket føttene etter seg når det gjelder gassbruk i Norge. Først nå har regjeringspartiene gjennom forlik med Arbeiderpartiet gått inn for gassrørledning til Grenland.36. Passivitet i arbeidet for å hindre lederlønnsgaloppen. Selv ikke forslaget om å gi representantskap/generalforsamling myndighet til å godkjenne retningslinjer for selskapenes lederlønninger, som Justisdepartementet sendte på høring høsten 2003, er fulgt opp så langt.37. Passivitet i å hindre tiltakende ukultur i helsesektoren. Gullpensjoner og kodetriksing er bare to eksempler, hvor myndighetene ikke har vært tidlig og kraftig nok på banen.38. Passivitet i eierskapspolitikken. Eierskapsutvalget for mer profesjonelt statlig eierskap er ikke fulgt opp. Fortsatt blir statsselskapenes utbytter en uforutsigbar salderingspost ved budsjettbehandlingen. Selvsagt har også regjeringen gjort en del riktig, delvis riktignok som følge av LOs press, inntektspolitisk samarbeid og budsjettforliket med AP høsten 2003 · IA-avtalen (avtalen om et inkluderende arbeidsliv) løper fortsatt, og regjeringen har beholdt hovedtrekkene i sykelønnsordningen, til tross for truslene.· Også AFP-ordningen er videreført i stortingsperioden, til tross for trusler om kutt (men regjeringen foreslår avvikling i forslaget til pensjonsreform).· Tjenestepensjon til alle lovt i inntektsoppgjøret 2004 (selv om gjennomføring treneres).· Fagforeningsfradraget økte tross alt igjen til 1800 kroner (selv om dette fremdeles er for lavt).· Reduksjon i barnehagesatsene etter det brede barnehageforliket i Stortinget.· Røykfrie serveringssteder innført 1. juni 2004.· Etiske retningslinjer er innført for Petroleumsfondet.· Nedsatte industriutvalg og deltidsutvalg.

Trond

10.01.2006 kl.01:42

Ser ut til at dere apere har forbredd dere på å ro dere unna deres ansvar. beklageligvis kan jeg ikke gå inn i alle detaljene her, men jeg oversendte innlegget til andre i partiet så du kommer snart til å få et skikkelig svar.

Mathias Reither

10.01.2006 kl.07:42

akkurat dette siste kan du spare deg for

Trond

10.01.2006 kl.13:20

Den var faktisk helt ubevist Mattihas. kors på halen

Mathias Reither

10.01.2006 kl.21:01

Javel, daså!

Bøgga

11.01.2006 kl.14:43

Tilsvaret på Tronds innlegg vitner om en politisk situasjon der en ikke ønsker diskusjon og debatt om utfordringer i Norge, men heller presenterer det som må omtales som propaganda. LO laget en karakteristikk av partiene foran Stortingsvalget som også var svært vilkårlig, partiene ble vektet på en slik måte at LOs anbefaling selvsagt var i tråd med den pengestøtten organisasjonen gir... Dette er betenkelig, men det varsles jo at det skal bli mer av dette fram mot neste lokalvalg. Det kan jo i seg selv bli interessant for det er mange samarbeidsmønstre lokalt som ikke akkurat passer denne oppfatningen, jeg sitter selv i et fylke der Ap samarbeider med Høyre.Trond har poeng i forhold til kommunene; flere har vært vannstyrt. Om kommunene trengte mer penger vil du imidlertid ikke finne noen lokalpolitikere noe sted i landet ?uavhengig av partitilhørlighet, som ville være uenig i. Kommunene har vært underfinansiert som det så pent heter.Kommuneøkonomi er vanskelig politikk, for det handler om mer enn overføringer. Det handler også om å få beholde skatteinntekter, det handler om kompensasjonsordninger og det handler om de vedtakene Stortinget gjør som så i neste omgang får konsekvenser for kommunene. Jeg er i en kommune der striden alltid har stått om å få beholde skatteinntektene. Vår erfaring er at AP-regjeringer er de absolutt verste på det området, rent historisk sett, Jagland og Stoltenberg I var regjeringer som førte til lokalpolitisk desperasjon. Men når det er sagt; det viktigste er at staten ikke pålegger kommunene flere oppgaver! Lokaldemokratiet er avhengig av at mennesker lokalt får bestemme hva som er fornuftig. Det som virker lurt i Oslo er ikke nødvendigvis det på Helgelandskysten.Gjennom de siste årene er det Frp, Ap og Sv som har vært sterkest for sentralisering av makt og nasjonale reformer som så har blitt påtvunget kommunene. Slutt med det ? la lokalsamfunnene få blomstre (forskjellig). Staten må konsentrere seg om sine oppgaver så skal vi som føler en tilhørlighet til et faktisk sted, konsentrere oss om det som gjelder oss selv og våre utfordringer.

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

37, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits