Bush og bin Laden bruker samme språk


Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener at president George W. Bush og Osama bin Laden bruker samme språk. Forenklinger og konfrontasjonsretorikk bekymrer utenriksministeren.

Jeg må si en ting og det dette er noe av de modigste jeg har hørt en utenriksminister har sagt på årevis. Mens Jan Pettersen hadde posten gjorde han ikke noe annet enn å forsvare Bush eller rettere sagt ikke mene noe som helst. Jeg kan ikke si at jeg stemte på den regjeringen som sitter nå og kommer heller ikke til å stemme på den ved neste korsvei, men jeg må berømme Støre for å være en utenriksminister som faktisk mener noe og tør å si det.
Pettersen sitter nå i utenrikskomiteen sies det, noe som har hørt noe fra ham på en stund?? Han klarte vel å lirke fra seg noen gloser om SV for en stund tilbake, noe som ikke akkurat gjorde en dypt inntrykk på meg. Men det er vel ikke så lett å plutselig måtte lære seg å inneha politiske standpunkter etter å ikke hatt noen på flere år.



 

21 kommentarer

Mathias

10.03.2006 kl.00:33

Petersen var den største tufsen som har vært utenriksminister på flere tiår. Han hadde alldtid forståelse for at Bush gjord det, Bush sa det, Bush gjorde det osv. Poenget var ikke at han gjorde det en gang, men alltid. Dette i motsetning til Jonas Gahr støre som har vitalitet. Jeg må innrømme jeg var litt skeptisk til han, men han leverer så suser. Vollebekk var jo en helt annen type enn Petersen, mer pro Europeisk, ikke så passiv i forhold til USA. Han sa ihvertfall hva han mente, og det gjorde han ofte. Petersen mente aldri noe bortsett fra at det beste for utviklingslandene var alltid å føre god Høyrepolitikk.

Trond

10.03.2006 kl.00:54

Syntes Vollebækk var en meget bra kar jeg. Det er vel en grunn til at han havnet i konsulet i New York.

Martin

10.03.2006 kl.11:50

Enig med deg her; nok et eksempel på at Gahr Støre er en god utenrikminister. Det er utrolig hvordan man kan få folk med seg ved hjelp av retorikk osv.Er ikke Vollebækk KRFer forresten? ;)

Mathias

10.03.2006 kl.12:59

Vollebækk er faktisk Krfer, men en meget utypisk Krfer, minner mer om en APer enn en Krfer. En av de beste utenriksminstre fra borgelig side på flere tiår. Til Trond! Du bør kanskje skjerpe geografikunnskapene eller oppdatere deg om utenrikstjenesten; Vollebæk er ambassadør i Washington, ikke konsul i New York. Konsulstillinger pleier som oftest å bekles av innbygger i det landet det ligger, og ikke av personer fra det landet det representerer. Se linken om Vollebæk over.

Mathias

10.03.2006 kl.12:59

Jeg mener selfølgelig linken under.

Trond

10.03.2006 kl.13:44

Generalkonuslet i Newyork er jo ikke akkurat småtteri som bkir ivaretatt av et annet lands innbyggere. Vollebækk var mer typisk ap?? Kanskje på tiide med litt oppdatering selv.

Mathias

10.03.2006 kl.18:10

Jeg sier ikke han er APer, men personligheten hans virker mer som en APer enn en Krfer, fremtoningen. Han virker ihvertfall ikke som en Krfer.

Trond

10.03.2006 kl.20:58

Eller kasnkej typisk diplomat spør du meg.

Mathias

11.03.2006 kl.18:23

Mulig! Men personligheten til mange APere og diplomater er ikke så veldig forskjellig. I sosialdemokratiet er dialog viktig, det er det også i diplomatiet.

Trond

11.03.2006 kl.19:34

Den var rimlig tynn, men ok. Det var oss liberale som fant opp demokratiet også.

Mathias

11.03.2006 kl.21:10

Demokrati i moderne forstand ble innført av forløperne til sosialismen med den franske revolusjon, hvor idealene var "frihet, likhet og brorskap", som er nett det samme som APs idealer; frihet, likhet og solidaritet. Det var en historisk tilfeldighet at Vesntre var det første partiet i Norge, da AP ble dannet bare noen år senere. I resten av Europa var det venstreorienterte krefter som sto opp for demokratiet i Frankrike hvor det ikke bare ble gjennomført en revolusjon i 1789, men også i 1848. Spania var også tidlig ute med demokrati med sin grunnlov signert i Cadiz i 1807. Den norske grunnloven er totalt inspirert og kopi av grunnlovene i Frankrike i 1789 og i Spania 1807. Disse påstandene du her kommer med er heller usakelige. Såkalte "liberalere" som du kaller det for har aldri hatt tendenser til å løpe ut i gatene, de likte heller å sitte på kafeer for å "løse verdensproblemer" i det som Jürgen Habermas kalte for den "borgelige offentlighet".

Trond

11.03.2006 kl.22:09

Usakelig. Hvis du tror dte ålpe i gatane å skrike løser verdensproblemene tar du feil. Vo diskuterer dem ihvertfall i absolutt åpenhet i mottsetnning til lukkede rom på folkets hus. Venstreorrienterte krefter som står bak demokratiet?? Skal si dere omsrkiver virkeligheten til å passe deres egent bilde. Sosialistene ville ikke i begynneslen ha demokrati såoverhodet noe som gjorde ta det tok flere år før de fikk makt og innflytelse. Jaj det var mange soialister på Eidsvoll??

Mathias

12.03.2006 kl.16:44

Jeg snakker ikke om Eidsvoll, snakker om Europa, om Frakrike og Spania, særlig Frankrike.

Mathias

12.03.2006 kl.16:47

For å være ærlig så driter jeg langt i disse Eidsvollsmennene. Hadde det vært opp til meg, så kunne vi avlyst hele 17. mai. 17. mai er en kvalmende nasjonalistisk arrangement som burde vært nedlagt for lenge siden. Kun pga. mine barn at jeg gidde å delta i denne feiringen hvert år.

Jan Kenneth

12.03.2006 kl.16:56

Mathias. dette er sprøyt, og atter sprøyt, i tillegg oppviser du en ideologisk arroganse jeg trodde tilhørte fortiden, selv i det kongelige norske arbeiderparti. For det første betegnelsen "venstre" har ikke alltid vært knyttet til det å være sosialist. "venstresiden" i den franske revolusjonen var forløperne til såvel den politiske liberalismen som sosialismen. Den franske revolusjonen var i stor grad inspiret av den amerikanske, og USA er vel ikke akkurat noen sosialistisk stat. Men at dannelsen av USA har bidratt til tanken om frihet og demokrati er det ikke tvil om. Den spanske grunnloven av 1807 som du snakker om ble kjempet fram av en gruppe som kalte seg nettopp "los liberales". Demokratiet og de store sosiale reformene i Storbritania ble i stor grad gjennomført av det liberale partiet. En av 1800-tallets store reformatorer i britsik politikk var William Gladstone, hans innsats for sosial rettferdighet og demokrati kan ikke underkjennes, men han var likefullt erklært liberalist, tilhenger av frihandel og motstander av for høy personbeskatning. Ingen sosialist med andre ord. Jeg kan godt si at mange sosialister har bidratt i kampen for demokrati og menneskerettigheter, men de er ikke de eneste. AP-medlemmers monopolisering av alt som er bra og flott i verden er noe av det mest usmakelige med nettopp det partiet.

Mathias

15.03.2006 kl.20:42

Hvilke merkelapper man satte på det på begynnelsen av 1800-tallet er jo temmelig uinteressant, da hovedbudskapet til den franske revolusjon var å få vekk adel og klassesamfunn og ikke minst kirkens makt, som mange andre revolusjoner. At lederfigurene i den franske Revolusjo var opportunister er jo en annen sak. Å kalle disse liberale etter dagens begreper er jo direktre latterlige. De var selfølgelig liberale i forhold til f.eks. det stendersamfunnet med Ludvig den 14., kongehus, hoff etc. Men noe nær slektsskap til partiet Venstre, neppe. Å være liberal er et meget tøyelig begrep, dette i motsetning til å være sosialist som ikke er så tøyelig. F.eks. kan man si at fredsprisvinneren Shirin Ebadi representerer deler av de liberale kreftene i Iran, men liberaler er hun neppe. Tidligere president Khatami kan også sees som en del av de liberale kreftene i landet, men mindre liberal enn Ebadi. Liberal må alltid sees i forhold til det samfunnet man snakker om, derimot kan sosialister være liberale i visse samfunn. Den såkalt sosialliberale ideologi kan ikke sammenkobles med store samfunnsomveltninger på 1800-tallet i Europa, derimot kan forløperne til sosialismen knyttes mot dette, dersom man leser i historiebøkene så oppsto sosialismen som ideologi rundt 1850-årene. De såkalte sosialliberale har aldri vært særlig revolusjonære av seg. I den grad de er liberale, så er de det i forhold til høyresiden, særlig konservative partier som Høyre.

Jonas Eilertsen

15.03.2006 kl.21:38

Arbeiderpartiet sine røtter stammer fra Marxismen, mens Venstre stammer fra opplysningstidens liberalisme. Liberalismen er en borgerlig tradisjon som bygger på frihet, privat eiendomsrett, likhet (like muligheter) og markedsøkonomi. Nettopp ideen om markedsøkonomi er interessant, de som kjempet mot kongehuset og adelen i Frankrike var småbedriftseierne, ikke industriarbeiderne (som Ap og nå Frp baserer sin politikk på)Marxismen må også sees på som et oppgjør med individenes frihet. Personlig frihet hadde flere, noen vil si skadelige, effekter på samfunnet, marxismen var ideologien som samlet menneskene mot denne friheten og gam dem mening i kollektivet (slik som NSDAP gjorde på 1930-tallet).Mathias har heller ikke forstått forskjellen på likhet i den franske revolusjon og liket i den sosialdemokratiske forståelse. Den første likheten betyr at alle mennesker skal ha like muligheter. Sosialdemokratisk likhet, betyr at alle skal ende opp likt.Frihet har aldri vært praktisert i Ap. Selv nå i Ambassade-saken i Oslo, ser vi hvordan lederne i rørsla blander seg inn i lokaldemokratiets representanter og fratar dem frihet til å gjøre det de ville. Aps kampanje mot menneskers frihet til å gå på en annen skole enn den offentlig skole er et annet eksempel.Ap har heller aldri forstått betydningen av brorskap. Brorskap betyr ikke klasse mot klasse, men universelle menneskerettigheter på tvers av grensene. AUF (det fremtidge AP) sin kamp mot den Europeiske Union er et godt eksempel på hvor lite brorskap egentlig betyr for sosialdemokrater. Hvordan kan man snakke om internasjonal solidaridet, når man ikke klarer å rydde opp i sin egen bakgård?For all del, det finnes gode sosialdemokrater. Jens og Jonas er gode folk, som mener mye bra. Men så er jo de også "borgerlige sosialdemokrater" eller sosialliberalere om du vil. De har utvilsomt mer sans for Venstre enn for SV og Sp til sammen.

Jan Kenneth

16.03.2006 kl.08:33

Mathias kommer med en rekke påstander av typen "sånn er det" Inntil han faktisk kommer opp med noe som er etterprøvbart gidder jeg ikke svare. Bortsett fra til to punkt: 1. Det må da i himmelens navn være mulig å skille mellom "liberal" som et adjektiv som beskriver ens posisjon eller holdning i forhold til noe annet, og "liberal" i betydningen en som er tilhenger av politisk liberalisme. 2. Jeg sa ikke at ideene bak den franske revolusjonen var liberalisme, men at de var FORLØPERE til både sosialisme og liberalisme. Det er synd man ikke lærer seg å lese motstanderens argumenter i det Kongelige Norske Arbeiderparti.

Erlend

16.03.2006 kl.20:08

Kunnskap er makt, og makten skal brukes til å bedre menneskenes kår.Dette sa den engelske filosofen Francis Bacon (1561-1626). Akkurat som kunnskap og erfaring er viktig for å lære mer om naturvitenskapen, er det også de viktigste elementene for å definere historien, og dermed sette premisene for fremtida. Retten til å søke lykke og troen på fremskrittet (vitenskapen) gjennom rasjonalisme, fornuft og handel har vært grunnpilarer i den liberale ideetradisjonen. Det skal være respekt for individuelle rettigheter og fravær av tvang. Liberalismen hviler på rasjonell egeninteresse og ambisjonen om å forbedre sitt eget liv. Ingen kan gjøre krav på den enkeltes liv og verdier, det være seg stat eller samfunn (alt skal baseres på frivillighet). Vi er alle forskjellige og har ulike verdier, ønsker og mål. Derfor kan ikke et menneske tvinges til å jobbe for andre. Mer eller mindre alle mennesker tenker på seg selv før de ofrer tanker på andre. Mennesket har fri vilje, og forkaster derfor enhver form for determinisme, overbevisningen om at mennesket er et hjelpløst offer for krefter utenfor dets kontroll (slik som Gud, onde ånder, stjernetegn, skjebne, kjønn eller økonomiske forhold). Selvoppofrelse er altså ikke noe etisk ideal. Mennesket skaper sin personlige identitet gjennom sine frie valg, og er av natur et suverent vesen.Det er tanken og den rasjonelle egeninteressen som kan bære samfunnet videre. Liberalismen bygger delvis på Aristotoles prinsipper. Aristotoles skrev blant annet følgende :"Et altruistisk samfunn vil ikke stimulere noen til å yte sitt beste. Tanken på vinning er en nødvendig stimulans til hardt arbeid, og bevisstheten om at noe er ens eget tilskynder til arbeid i hjemmet og familien. Eier alle alt, vil ingen bry seg. Det som mange har sammen, er det få som fester seg ved. De fleste tenker først på sitt eget, og sjelden, for ikke å si aldri, på det felles beste."Motsatt mente Platon at enkeltindividets rettigheter var underordnet kollektivets rettigheter. I boken The Republic skriver Platon at "injustice is an act against the state, not against a particular man". Hans fiendtlighet mot enkeltindividet har neppe sin likemann i filosofien, hør bare her:"The greatest principle of all is that nobody, whether male or female, should ever be without a leader. Nor should the mind of anybody be habituated to letting him do anything at all on his own iniative, neither out of zeal, nor even playfully. But in war and in the midst of peace - to his leader he shall direct his eye, and follow him faithfully. And even in the smallest matters he should get up, or move, or wash, or take his meals only if he has been told so......In a word, he should teach his soul....never to dream of acting independently, and to become utterly incapable of it. In this way the life of all will be spent in total community. There is no law, nor will there ever be one,which is superior to this, or better and more effective in ensuring salvation and victory in war."Hvem er det som vil leve i et slikt samfunn med bare selvoppofrelse uten tanke på seg selv? Men ideene til Platon blir til stadighet idealisert. Det er humant, uselvisk, altruistisk og anses som god kristelig ånd, selv etter erfaringen vi har med slike totalitære stater (for det er nettopp hva det er). De tenkende og rasjonelle mennesker vil ikke få bidra i et slikt samefunn. Jeg lar den britiske filosofen Herbert Spencer oppsummere min holdning:"....individet eksisterer ikke for statens skyld, men det er staten som eksisterer for individets skyld....Hvert menneske skal ha sin frihet til å gjøre hva han vil, forutsatt at det ikke går ut over et annet menneskes samme rett til frihet.....sannsynligvis er streben etter individuell lykke innenfor de grensene som samfunnsforholdene har fastsatt, den første betingelsen for oppnåelsen av den størst mulig allmenne lykke." Viktige liberalister som alle har bidrat til å utvide og utdype liberalismen er : Francis Bacon, John Locke, Adam Smith, Baruch Spinoza, David Hume og Karl Popper: Disse danner basis for min tro og ideologi. Alle er liberale, vitenskapelige og rasjonalistiske anlagt og har troen på individets rettigheter og at vitenskapen og fornuften er grunnlaget for alle fremskritt. Francis Bacon (1561-1626) regnes som empiriens far. Han tok eksperimentet og induksjonsmetoden i varmt forsvar og mente det var den eneste metoden for læring og fremgang (induksjon er å lage en allmenngyldig regel ut fra observasjoner - det motsatte av deduksjon som betyr å forklare ut fra en regel eller lov). Hans mest kjente bok er The Essays der han filosoferer omkring forskjellige emner som Sannheten, Døden, Kjærlighet, Alderdom, Vennskap, Helse (og mange flere). Bacon beskriver flott vitenskapens betydning (gjengitt fra Vestens tenkere av Will Durant):"Vil vi skape noe, må vi kunne noe. Vi kan ikke styre naturen uten å lystre den. Vi må skaffe oss kunnskaper om naturlovene. Da vil vi kunne mestre dem. Nå er vi deres slaver fordi vi ikke vet noe om dem. Vitenskap er veien til Utopia. ...Vil vi gjøre pålitelige erfaringer, tenner vi først lyset (hypotesen), og i det vi holder lyset opp (ordner og tilrettelegger eksperimentet), viser vi tanken veien. Vi begynner med eksperimenter som vi ordner og kontrollerer omhyggelig. Av dem trekker vi slutninger, og på grunnlag av disse slutninger går vi over til nye eksperimenter."John Locke (1632-1704) argumenterer akkurat som Bacon for erfaringsfilosofi eller empirisme (induksjon). Han nekter forekomsten av medfødte ideer, istedet kommer all vår viten fra erfaringen:"Hvorfra hele fornuftens og erkjennelsens stoff stammer? På det svarer jeg med ett ord: erfaringen. Det gis ingen medfødte ideer. Det ser man på utviklingen til barnet, som først langsomt lærer å abstrahere fra sine enkelterfaringer. Den menneskelige sjel er intet annet evnen til å motta inntrykk, et stykke voks, en ubeskrevet tavle, et mødkt rom som gjennom enkelte åpninger opptar bilder utenfra og har evnen til å holde dem fast." (Egon Friedell (se nedenfor) siterer fra Essay Concerning Human Understanding)Locke mener også at vår grunnleggende drift til våre handlinger er strevet etter lykke. For å sikre vår streben etter lykke argumenterer Locke for at myndighetenes eneste oppgave er å sikre individers rettigheter og eiendom - ingenting annet. Hans meste kjente bøker er An Essay Concerning Human Understanding og Treatises on Government. The Second Treatise on Civil Government var filosofien som Franklin, Jefferson et al. brukte da de skrev den amerikanske uavhengihetsærklæringen i 1776. David Hume's (1711-1776) hovedverk, A Treatise of the Human Nature, som han utga før han fylte 30 år, er kritikken av årsaksbegrepet: noen objektiv sammenheng mellom årsak og virkning finnes ikke (kausalsammenheng). Hume mener at vår oppfatning av årsak og virkning kommer av en tankevane som sier at en begivenhet alltid kommer etter en annen (mer om dette under Karl Popper). I tillegg forkastet han alt metafysisk som hjernespinn:"La oss ta et hvilket som helst teologisk eller metafysisk verk og spørre: inneholder det noen teoretisk undersøkelse av kvantitet eller tall? Nei. Inneholder det det noen eksperimentell undersøkelse av empiriske kjensgjerninger? Nei. Vel, så er det ikke annet å gjøre enn å kaste det på varmen. Da kan det nemlig bare inneholde sofisteri og sludder." Karl Popper (1902-1990), en østerrriker som underviste ved London School of Economics, tok Humes tanker videre. Popper er kjent for sin metodelære der han argumenterer for falsifikasjon fremfor verifikasjon ved hypoteser. Han og John Stuart Mill fremstilte dette i Svaneproblemet: Hypotesen er at alle svaner er hvite, og den andre hypotesen er at alle svaner ikke er hvite (fremstilt ved et eksperiment). Poppers argumentasjon er at uansett hvor mange observasjoner du gjør, vil du aldri kunne konkludere 100% at alle svaner er hvite. Kun èn observasjon av en ikke-hvit svane er nok til å falsifisere hypotesen om at alle svaner er hvite. Dette er utdypet i The Logic of Scientific Discovery. Konklusjonen er at Popper mener at all vitenskap bare er en tlnærming til sannheten, men at vi hele tiden vil komme nærmere sannheten. Hans mest kjente bok er likevel The Open Society and its Enemies (1945). Popper, en liberaler, argumenterer at menneskehetens tendenser til primitive styresett (totalitære regimer) er et resultat av våre historiske fordommer: Popper mener vi er i stand til å kontrollere vår egen skjebne og det er ikke vitenskapens mål å styre sosial forandring (slik som Marxismen - som jo er en vitenskap definert av Marx. Marx' tese var at arbeiderne ble fattigere og at velstanden i et land ville bli akkumulert bare hos noen få personer (hos kapitalistene). Til slutt ville arbeiderne skape revolusjon og ekspropriere verdiene til de rike. Marx mente at det innenfor et kapitalistisk system ikke ville være noe rom for bedring for arbeiderne. Historien har vist at Marx tok kraftig feil. Siden 1865 har massene tatt del i velstandsutviklingen over hele den vestlige kapitalistiske verden). Friedrich Hegel får også så hatten passer. Popper tar et varmt forsvar individets rettigheter skrevet i historiens mørkeste time (under andre verdenskrig). Forøvrig var det nære bånd mellom George Soros og Popper (Soros studerte på London School of Economics). Popper var (og er) Soros' store forbilde. Adam Smith (1723-1790): Smith er kjent for sin argumentasjon for frihandel, som han utdypet i An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776). Dette er selve bibelen for frihandel og liberalisme og viser hvordan staten blir mer velstående ved å tillate frihandel, en ved å fortsette med merkantilisme.Noe av konklusjonen til Smith står allerede på de første sidene: It is only our labour that determine the wealth of nations. For å skape velstand må hvert land arbeide riktig. Selv om målet for den enkelte er å tjene penger, vil også resten av samfunnet tjene på hans rasjonelle egeninteresse (på grunn av "den usynlige hånd):"...neither intends to promote the public interest, nor knows how much he is promoting it...he intends only his own gain, and he is in this, as in many other cases, led by an invisible hand to promote an end which was no part of his intention...By pursuing his own interest he frequently promotes that of the society more effectually than when he really intends to promote it....I have never known much good done by those who affected to trade for the public good.....High duties and prohibitions direct people to employ capital in producing at home what they could buy cheaper from abroad.....It is as foolish for a nation as for an individual to make what can be bought cheaper....The industry of the country, therefore, is thus turned away from a more, to a less advantageous employment, and the exchangeable value of its annual produce, instead of being increased, according to the intention of the lawgiver, must necessarily be diminished by every such regulation" (sidene 484 - 487, 1994 Modern Library Edition, Penguin)Det er selve arbeidsdelingen (division of labour) som er viktig. Mennesket har et behov for å bytte varer og tjenester, og arbeidsdeling (spesialisering) gjør at dette gjøres mer effektivt. For 200 år siden var 95% av befolkningen opptatt med å produsere mat, nå er det bare 5% som gjør det samme. Resterende er da frigjort til å produsere andre varer og tjenester. Smith tar også for seg hvordan skatt virker på allokering av arbeidskraft, kapital osv. Ikke overraskende argumenterer han for at unødvendige skatter virker ødeleggende:"Taxes on necessaries, when they have grown up to a certain height, are a curse equal to the barrenness of the earth and the inclemency of the heavens." Historiebøkene lærer oss lite om hvordan skatten har påvirket samfunnet. Smith's tese er at oppgangstider skjer i perioder med lave skatter, og perioder med nedgangstider skjer etter at skattene er økt. Holland er et eksempel på det. Storhetstiden deres var på 1600-tallet, men etterhvert som skattene øket på 1700-tallet, tapte de konkurransekraft:"In Holland the heavy taxes upon the necessaries of life have ruined......their principal manufactures, and are likely to discourage gradually even their fisheries and their trade in shipbuilding" En rød tråd gjennom hele boken er hvordan handel fører til økt velstand på grunn av gjensidig nytte (og at hvert land produserer det som er rasjonelt, det vil si der de har et komparativt fortrinn). Smith's argumentasjon er at en åpen økonomi vil føre til velstand for alle parter involvert. I en handel forventer begge parter å tjene på byttet, og følgelig blir ingen utnyttet på et fritt marked (så lenge det gjøres frivillig), slik mange dessverre feilaktig tror. Derimot i et regulert marked blir det ikke maksimert velstand fordi store deler av befolkningen blir tvunget til valg de ikke ønsker:"It is the maxim of every prudent master of a family, never to make at home what it will cost more to make than to buy.... The tailor does not make his own shoes but buys them from the shoemaker....What is prudence in the conduct of every family, can scarce be folly in that of a great kingdom. If a foreign country can supply us with a commodity cheaper than we ourselves can make it, better buy it of them with some part of the product of our own industry, employed in a way in which we have some advantage."The Road to Serfdom av Friedrich Hayek (1899-1992) er en bok moderne liberalister bør ha på leselista si. Hayek regnes som en av nøkkelfigurene i oppblomstringen av liberalismen i det 20. århundre. Hayek fikk Nobelprisen i økonomi i 1974, men er mest kjent for sin bok The Road to Serfdom (veien til slaveri) som jeg anbefaler alle frihetselskere å lese. Den er forholdsvis kort og meget klar i sin tale og viser hvordan kollektive ideer fører til regulering og "slaveri" der individet blir underlagt staten. Her er et par korte sitater:"The "social goal" or "common purpose" for which society is to be organized is uasually vaguely described as the "common good", the "general welfare", or the "general interest". It does not need much reflection to see that these terms have no sufficiently definite meaning to determine a particular course of action. The welfare and the happiness of millions cannot be measured on a single scale of less and more. The welfare of a people, like the happiness of a man, depends on a great many things that can be provided in an infine variety of combinations.....Although the state controls directly the use of only a large part of the available resources, the effects of its decisions on the remaining part of the economic system become so great that indirectly it controls almost everything."

- O.

16.03.2006 kl.20:45

Gidder neppe å lese alt dette. Bare en detalj; Petersen er leder for forsvarskomitéen, og sa i dag at det var lurt av forsvarsdepartementet å finne ut hva norske soldater hadde gjort i Afghanistan...

Tonje

25.05.2006 kl.20:59

Bare en liten kommentar til Mathias sitt syn på den franske revolusjonen... - Det er flott at du sammenlikner AP med de sosialistiske strømningene i den franske revolusjonen... Men dersom du hadde satt deg litt mer inn i handlingsforløpet tror jeg ikke du ville hatt samme oppfatning, eller at du i det hele tatt ville sammenliknet arbeiderpartiet med disse "demokratiske" tendensene.For det var jo nemlig slik at det var borgerskapet som stod for den første "demokratiske" grunnloven i frankrike som sikret maktfordeling og utvidet stemmeretten og sikret ytringsfriheten... Nå sier jeg "demokratiske" fordi det var jo tross alt et fåtall som virkelig fikk stemme, men fler enn tidligere...Videre utviklet revolusjonen seg og ble til "massens revolusjon". Her forsøkte de først å vedta en enda mer demokratisk grunnlov, men de fikk ikke gjennomført noen av reformene bortsett fra å avskaffe slaveriet i koloniene. Og på grunn av indre strid, utviklet de sosialistiske revolusjonære et terrorstyre hvor det var streng kontroll og overvåkning av befolkningen, og hvor alle motstandere av revolusjonen ble henrettet. Til slutt endte det med at de sosialistiske revolusjonære lederne begynte å gå løs på hverandre, og det hele endte med at borgerskapet overtok makten igjen i 1794. Jeg sier ikke at borgerskapet hadde et bra styre da, for det hadde de strengt tatt ikke. Men å si at det var sosialistene som la grunnlaget for den demokratiske grunnloven i frankriket er feil. Det var nemlig borgerskapet. Sosialistene stod for terrorstyret. Og hele den franske revolusjonen endte ikke med at landet fikk et demokratisk styresett, men at landet ble kastet i hendene på Napoleon, som innførte diktaturet.

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

37, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits