Ikke barber rumpeballene deres



Fikk denne tilsendt. Forfatteren er ukjent, men en alvorlig melding med mye humor er det.

Jeg forteller denne historien uansett hvor smakløs den er for at dere skal lære av mine feil.

Det hele startet med som så mye annet at jeg hadde problemer med å
drite. Nei, jeg hadde ikke forstoppelse eller problemer med løs eller
hard mage, men det hadde med teknikk å gjøre. Det virket som om mine
rumpehår hadde vokst til en sånn lengde at rester ble hengende igjen i
den jungelen jeg hadde mellom rumpeballene. Det led til mye frustrasjon
og jeg visste at noe alltid var igjen. Jeg greide ikke å riste det løs.

Det led til to alternativer: Det ene var å strekke meg ned med litt
papir å prøve å knipe vekk det som satt der, noe som krevde kirurgisk
presisjon for ikke å smøre alt utover rumpeballene da jeg selvfølgelig
ikke kunne se hva jeg drev med. Eller alternativt bare ta papiret fatt
og begynne å tørke og håpe at papiret i do ikke nådde en
"Kan-ikke-trekke-ned" grense. Jeg satt og funderte på dette da jeg fikk
en ide - som akkurat på det tidspunktet virket som en kjempeide.

"Det er min rumpe og mine rumpehår ikke sant? Hvor ikke bare fjerne
alt sammen? Da vil det jo renne ut som øl fra en kran", sa jeg til meg
selv. Dette vil gå ned i historien sammen med mange andre idiotiske
uttalelser. "Hvor mange Indianere kan det være?" - General Custer, "Ser
ut som en fin dag for en biltur!" - JFK og "Der! America On-line har
full Usenet dekning!" - en idiotisk systemteknikker. Slik var min
analbarberingsidé.

Jeg utførte oppdraget samme kveld med en billig engangs- bic-høvel
og et håndkle til å sitte på. Jeg begynte nederst og barberte fra
sprekken og utover rumpeballene. Jeg hadde begynt min
rumpehårfjerningsprosess. Selvfølgelig måtte jeg av og til rense
høvelen som jeg bare tørket på håndkle. Sakte men sikkert begynte mine
boller og kløft å ligne de hår løse rumpeballene på en nyfødt unge. Til
slutt tok jeg et siste strøk og gikk over mitt arbeid. Håndkle var
fullt av hår og min rumpe var like glatt som elfenben. Jeg smilte og
var fornøyd.

Åh hvor lite jeg viste. I dag har jeg stor respekt for rumpehår.
Som alt annet i denne verden som gud lagde har det en mening med sin

tilstedeværelse. Det var jo ikke før jeg hadde fjernet det før jeg skjønte hvor mye jeg hadde tatt disse hårene for gitt.

For det første: Det skaper friksjon. Det lærte jeg neste dag da jeg
skulle gå til skolen i stekende sol. Etter å ha gått i noen trapper på
skolen begynte jeg å svette. Jeg tenkte at jeg skulle gå på do da jeg
kjente noe ubehagelig. Svette! Det begynte å samle seg i sprekken min
og en ubehagelig følelse når rumpeballene gled mot hverandre i hvert
skritt jeg tok. Jeg rakk ikke å gå på do for jeg måtte rekke timen så
jeg tenkte at det tørker sikkert!

Uheldigvis så gjordet det akkurat det. Men ikke uten at det hadde
blandet seg med mikroskopiske partikler fra forrige gang jeg dreit. Da
jeg reiste meg fra stolen da timen var ferdig så hadde det hele
størknet og rumpe ballene hang sammen i en blanding av svette/rester
kombinasjon. Jeg gikk hjem til leiligheten da det begynte å klø.

ÅH HERRE GUD hva det klødde. Det føltes som en armé med maur
krabbet opp og ned mellom rumpeballene mine. Jeg jobbet intenst for
ikke å trykke hånda ned bak der for å klø midt på gata. Jeg løp hjem så
fort jeg kunne. Uheldigvis gjorde dette at jeg igjen begynte å svette.
Når jeg endelig kom hjem så hadde denne svettingen gjort det slik at
alt var fuktig igjen og rumpeballene mine gnei seg mot hverandre som to
vårkåte frosker. Da jeg kom inn, kastet jeg av meg buksene og prøvde å
tørke rumpa mi forran en vifte.

Da jeg brettet mine to hauger av kjøtt fra hverandre kom en
forferdelig stank ut og fylte rommet. Hver eneste hund i kvartalet
begynte å hyle. Jeg hadde det verst av alle da den forferdelige stanken
ble skutt ut fra vifta og traff nesa mi som en spade. Så da stod jeg
der og kjempet for ikke å kaste opp, mine rumpeballer fra hverandre med
en konsentrert aroma av min egen kroppslukt mikset med en lukt av bæsj
blåsende på meg midt i ansiktet. Jeg hadde kun en tanke i hode. "Slik
kommer det til å være til hårene har vokst ut igjen".

Noen uker senere etter at jeg hadde tørket rumpa ved enhver
anledning fant jeg ut en annen ting hårene hadde gjort. Ventilasjon!
Jeg prøvde å fise bare for å oppdage at fisen ble sittende fast mellom
rumpeballene. Tilsynelatende så har to rosa glatte rumpeballer en
vakumeffekt. Det var ganske frustrerende med en fis som føk opp og ned
som en jordrotte. Og som at dette ikke var nok, må jeg igjennom enda
mer tortur. Som alle som har barbert seg før, så vet man at hår som
vokser ut igjen har en tendens til å være ganske stikkende. Du kan jo
tenke deg følelsen av to rumpeballer som føles som nåleputer gnissene
mot hverandre.

Vel det er nå det jeg gjennomgår akkurat nå. Et mareritt jeg ikke
ønsker min verste fiende. Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg bare
skal hoppe ut av vinduet og få det over i et stor "klask".

Venner! Ikke barber rumpehårene deres!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

37, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits