The fog of war

Hvorvidt USA er et onde eller ikke skal jeg ikke gå inn på i denne anmeldelsen. Men at det er mange som misforstår både i skryt og kritikk over landet sitt politikk er helt sikkert. Spør deg selv noen ganger. Hvor mye vet man egentlig om dette landet og deres ledere. Hvor mye vet man egentlig om deres historie. Denne filmen jeg nå skal ta for meg tar for seg en mann som har vært en meget sentral brikke i dette landets politikk og blitt på en måte et ikon for alt det mange hatere og elsker ved USA. Nemlig ingen ringere enn Robert McNamara. Tidligere en av president Kennedy og Johnsen mest fortrolige. Filmen jeg skal ta for meg er den briljante dokumentaren The Fog War eller som den ekstra lange tittelen er: Elleven Lesson of Robert Strange MCMarra. Så litt om hvem denne mannen var.

McMarra var en rimelig smart mann som kom fra helt vanlige kår i USA. En intelligent person som lot seg verve til den andre verdenkrig og kom der høyt opp i gradene. Han var blant annet en av de strategene bak bombingen av Tokyo som krevde 100.000 menneske liv på under en natt. Etter krigen begynte han som sjef i Ford konsernet før han på begynnelsen av sekstitallet ble head huntet av President Kennedy og ble en person som ble en brikke i sekstitallet maktspill i amerikansk politikk og alle de hendelsene som deretter skulle inntreffe. Invasjonen i Grisebukta, Cuba krisen og sist men ikke minst Vietnamkrigen. Noe som skulle være med å gjøre ham til en av de mest forhatte mennene blant radikale og andre fredsaktivister etter den andre verdenskrig. Er dette ryktet rettferdig?? Kunne han ha handlet annerledes?? Å sis men ikke minst, er vi andre så mye bedre at vi ville handlet annerledes hadde vi vært i samme situasjon. Man vi nok aldri finne det svaret, men allikevel vil man kunne forstå lite grann etter McMarra leder oss gjennom eleve læresetninger. Filmen er mer effektfull enn det mange andre dokumenterer som nå er på moten og er Lars Von Trier sitt strenge regelverk er vel dette det mest spekulative man kan skape. MCMarra sitter og snakker. Det hele klippes hurtig som i en musikkvideo og innimellom dukker det nyhetsbilder opp. Han snakker om Vietnam på en kald å rolig måte mens bildene viser noe annet.

Angrer han ikke?? Eksisterer det Ikke noe selvkritikk?? Han vil ikke ut med det, men det kan virke som han har problemer med en del, blant annet da han snakker om Cuba krisen. Bildene veksler plutselig mellom episoden på 60 tallet og bilder fra da han sist var på Cuba. Plutselig blir han likblek i ansiktet og sier: Khutshov var rasjonell, Kennedy var rasjonell og til og med Castro. Allikevel var vi en millimeter fra en atomkrig. Fra den brutale krigen i Vietnam til den gangen han selv er tilbake der og snakker med ofre. For en krig han selv var med å sette i gang. Det hele blir ikke spekulativt, men skremmende. En annen scene der man får høre et opptak om en samtale mellom han og president Johnsen om man skal trekke strykene ut av Vietnam eller ikke. Skal ikke si mer, men trodde du at Bush var et unikum burde du nok titte på historien en gang til. Man blir til slutt sittende igjen med en merkelig følelse i kroppen. Hvordan er det mulig å gå så lang, er det ondskap eller mangel på empati som driver slike personer. Mcmarra var bare en av mange. Tilfeldighetene plasserte han i det spillet han var selv om de ikke kan unnskylde de handlingene han var med på. Men det er heller ikke det som er meningen med filmen. Dette er heller enn måte som gir en innsikt om hvordan politikk foregår av og til på det høyeste nivå og hvor lite som skal til for å forandre historiens gang på godt og vondt. Som når han uttaler om krigene han var med i: Hadde historien ville det annerledes hadde jeg vært krigsforbryteren. McMarra er en gammel mann nå, om han angrer vil han ikke svare på så overhodet, men revurderer gjør han.

Eroll Morris har laget denne filmen. Fordi som ikke kjenner han har han laget den litt mer kjente filmen den tynne røde linjen. Han kan ikke beskyldes for å være den mest produktive regissøren gjennom tidene på 20 år har han ikke laget noe mer en ca 5 produksjoner. Men når han først kommer med noe så sitter det rimelig godt. Denne filmen er ikke et unntak Filmen vant fortjent Oscar for beste dokumenter for noen år siden pluss at den fikk strålende kritikere overalt, noe jeg mener var velfortjent. Så dette kan man ikke kalle en skjult skatt så hvorfor tar jeg den da opp. Jo dokumenter har blitt inn, hipt som det er får vi nå innblikk i alt fra hvordan få ødelagt helse av overdreven spising av junk food til president Bush sine forbindelser med saudiarabiske oljesjeiker. Filmen falt igjennom og fikk langt i fra den oppmerksomheten fra publikum som den burde ha fått. Dette er ikke en hip film om ting som skjer her å nå, men et historisk vitnesbyrd, En mann og hans historie i en fortid mange ikke var vokst opp i. Å tro meg, det kan være skremmende nok det.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

38, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits