Fun with Dick and Jane



Resirkulering har nærmest blitt et honnørord i Hollywood for tiden og det er jammen ikke lite som blir filmet på nytt av både gamle tv serier og filmer. I skrivende stund har 80 tallet blitt den nye kilden, der både filmatisering av serier som Miami Vice og A-Team har komemt opp på den store skjermen med varierende resultat.


Dagens film som jeg skal ta for meg er resirkulering av spillefilm fra 1977 med Jane Fonda og George Segal nemlig a lot of fun with dick and jane. I denne nye versjonen gangen med Jim Carrey og Tea Leoni i hovedrollene
La meg gå rett på handlingen som er rimelig enkel: Dick Harper jobber i et stort firma og ser ut til å komme skikkelig opp i verden. I ren seiersrus sier kona opp sin jobb og de satser på liv i sus og dus med mannen som toppsjef. Men verden er ikke nådig og etter litt revner det hele sammen. Selskapet går konkurs, sjefene stikker av med pengene og Dick blir sittende igjen med skjegget i postkassen.
Etter litt om og men bestemmer de seg for å satse på en ny karriere som småforbrytere, med ulikt hell. Men etter hvert finner de ut at de vil hevne seg på den gamle sjefen som har lurt dem alle. Dette er kort oppsummer og altså ikke så veldig originalt.

Nå har jeg ikke sett den opprinnelige versjonen av denne filmen, men jeg tviler på at den hadde like politiske undertoner som denne versjonen. Hvis du har følgt med i det amerikanske nyhetsbildet de siste tå årene vil du forstå hva jeg mener. Her refereres  det stadig til saker som Enron, Arhur Anderson og andre finansskandaler som har preget en del selskaper og det amerikanske samfunnet. Det er mange som har tapt både sparepenger og pensjoner på dette og filmen sier meget klart hva regissør og manusforfatteren mener om dette.
Dean Parisot som har regissert denne filmen er ikke så veldig kjent i Norge, men for noen år tilbake gjorde han kraftig narr av Star Trek fansen med filmen Space quest. Han gjør her også en meget greit håndverk, selv om jeg tviler på at dette kommer til å bli en film som går ned i historien.
Jim Carrey gjør det han kan best i denne filmen og da mener jeg selvfølgelig masse ablegøyer og fysisk humor. Noen ganger kan dette faktisk bli i meste laget og jeg satt å irriterte meg litt i perioder. men det virker som om han har klart å begrense det verste og takk og pris for det.
Tea Leoni som spiller hans kone syntes jeg gjør en strålende innsats og jeg forstår ikke at denne kvinnen ikke får flere litt dype manus som gjør at hun kan få spilt ut hele sitt stolte potensial som skuespiller. Jeg er i hvert fall  i overbevist at hun har akkurat det. .

Filmen er ali i et meget grei og det viser seg som Hollywood har kommet over det jeg kaller 9/11 syndromet som består i kun lage komedier som skal være politisk korrekte ovenfor det amerikanske publikumet. Her derimot prøver man å lage både skikkelig familiekomedie og litt moralsk politisk film på en gang.
Det er akkurat dette som jeg mener redder og ødelegger filmen litt. Man prøver desperat å gjøre begge deler meget bra, men av og til krasjer det hele litt sammen. Uansett må jeg tilstå at jeg syntes det er deilig å se hvitsnippforbrytere få sitt stempel trykket i pannen.  Dette er noe vi trenger se oftere i dager da aksjehandel og lette investeringer nærmest blir tilbedt mer fanatisk en bibelen.
Filmen er alt i alt grei underholdning å liker du Jim Carrey kommer du neppe til å bli skuffet. På godt norsk helt grei Hollywood underholdning som er verdt sine mengder popkorn.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

37, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits