A dirty shame




Jon Waterser verdens herligste grisegutt. I over tretti år har han gledet oss med perler som Pink flamingos, Hairspray og Serial Mom og en rekke andre godbiter.
Han lavbudsjettfilmer endog har tiltrekkt seg en salig blanding av å skuespillere i alt fra ex-pornostjerner som Tracy Lords og talkshowverter som Ricki lake til topp skuespillere som Jonny Deep og Kathlyn Turner.

I de siste har han blitt beskyldt for å være en sell out og mye mykere i kantene, et syn jeg ikke deler. Mildere har noen av filmene vært, men har ikke vært noe å si på kvaliteten. Nå vet jeg det er nok av filmkjennere som vil være fullstendig uenig med meg i en slik utallese, men jeg kunne ikke gitt mer blaffen. Han samfunns refsende små vulgære syke filmer går rett hjem hos meg.

 

I hans siste film A dirty Shame tar han den helt ut og det til de grader. Tidvis kanskje litt for mye, men jeg elsker det og Jon Waters fansen vil neppe bli skuffet.
Tracy Ulmann spiller Sylvia Stickles som bor sammen med sin mann Vaughn Stickles spilt av ingen ringere en sangfugl som ga oss kline klassikeren Wicked game tidelig 90 tallet, nemlig Chris Isack. Familielivet er så som så med og mannen er fullstendig sexfrustert etter kona sin heller manglende lyst. I tillegg må de passe på sin heller brystfagre datter Caprice Stickles spilt av Selma Blaire, som har blitt låst inne på rommet sitt etter domstolens ordre. Hennes glede av å vise godsakene til gud og hver mann ble ikke satt like mye pris på av lovens lange arm.

 

En dag kommer Ray Ray Perkins spilt av kongen av vulgariteter og selvpiningen nemlig selveste Johnny Knoxville. Han finner en bevisstløs Sylvia etter at hun har fått en hjernerystelse i en bilulykke og gir henne behandling på sin egen alternative måte. Eller slikke høne som man sier på fint norsk. Og dermed blir hun en vill nymfoman som aldri kan temmes.
Deretter går det slag i slag og hele den lille konservative byen blir innvandert av nymfomane av alle slag. Svære feite homser som kaller seg the bears, politimenn som liker å leke babyer, kvinner som liker å gni seg inn i mat, oppkast osv osv. De fleste varianter er representert.
 
Bare hennes mor ser den såkalte faren og starter en moralsk motstandsbevegelse, men de glade perverse overtar mer og mer i jakten på den ultimate orgasmen.

John Waters gjør som vanlig narr av alt konservativ og sparker i alle retninger. I tillegg blander han normale ( hvis det finnes et slikt or ) skuespillere sammen med utskjelte trach skuespillere, noe som gjør det enda mer seervennlig. Hvorfor han kjører det så til de grader i denne filmen kan ha noe med den sittende president Bush og hans hærskare av sensurkåte konservative.

 

Filmen er uansett strålende i all sin galskap, selv om den ikke kommer opp mot Jon Waters sine aller beste. Men pytt pytt det er få som kunne ha gjort en slik film som dette så bra.
Denne anbefales så absolutt, som en film for vorspell, dagen derpå, for hele familien og den anbefales også for kristne ungdomsklubber og deres ledere. Se den herlige filmen og bli frelst inn i vår herlige perverse seksuelle galskap.
Som Waters ville ha sagt the Keep on sexien.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

37, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits