Walk the line

Noe man bør forsøke å oppnå som filmanmelder er objektivitet ovenfor den filmen man skal kommentere, men jeg personlig syntes dette enkelte ganger er vanskelig. Denne gangen kommer det til å være ekstremt vanskelig av den grunnen at filmen jeg skal kommentere dreier seg om en av mine absolutt største forbilder gjennom hele oppveksten, nemlig Johnny Cash.
Filmen er ?Walk The Line?,  som tar for seg den første delen av Johnny Cash sitt liv frem til den berømte konserten ved Folsom Prison i 1968. I filmen får vi presentert  hans barndom og hans kompliserte forhold til sin far og hvordan hans brors alt for tidlige død kom til å påvirke hans liv. Faren til Cash spilles av ingen ringere enn  Robert Patrick, også kjent som T-1000 i Terminator 2 og som agent Doggett i X-Files.
Livet til Cash var alt annet enn kjedelig og det virker som alt han gjorde på en eller annen måte gikk galt, hvorav vi kan nevne et ekteskap som skrantet og et overdrevet forhold til rusmidler som holdt på å ødelegge hans karriere.

 

Men alt i alt er det musikken her som har hovedfokuset og dett er ikke uten grunn at the man inn black har vært en inspirasjon for langt flere musikere enn tradisjonelle countrymusikere. Det er ikke helt uten grunn at noen av hans siste skiver ble gitt ut på et hip-hop selskap og produsert av en hip-hop produsent. Hans outlawstil appellerte til miljøer som knapt nok kan kalles fans av countrymusikk. Det er ikke noe lykke på prærien og vakkerheten med den amerikanske drømmen som preger Cash, men en kamp mot autoriteter, fattigdom og et fokus på livets heller mørke sider. Cash er troende kristen, men er ikke sen om å bekjempe de personene som slår bibelen i hodet på folk. Kriminelle, fanger, alkoholikere, drapsmenn osv?ifølge Cash har alle et menneskeverd som bør respekteres. Cash var en musiker for outsiderene i samfunnet og det gjorde ham til en nemesis for veldig mange.
Og dette r vel ikke få personer i som kan skryte på seg å ha reist på turne både med Elvis Og Jerry Lee Lewis, selv om jeg mener han var større en dem begge.
Forholdet til June Carter er også en av hovedelementene i denne filmen og er beskrevet på en meget bra måte. For dem som tror at kjærligheten er en dans på roser eller å komme ditt er som å fly til himmelen er dette en film å se.

 

Når jeg skulle begynne å se filmen stilte jeg meg to spørsmål:

 

- Hvem kan spille Jonny Cash med troverdighet?
- Hvem kan spille June Carter med troverdighet?

 

Jeg ble ikke skuffet når jeg fikk høre hvem som skulle spille Jonny Cash, men når det gjaldt June Carter fikk jeg en stor klump i halsen for det viste seg nemlig at det er ingen ringere enn Reese Witherspoon, men jeg må bare si at alle mine fordommer falt som støv ned på bakken. Witherspoon er rett og slett fantastisk i rollen og golden globen hun fikk for presentasjonen var fortjent som bare det. Det at hun synger i tillegg kan vel skremme vettet av de fleste, men også her gjør hun en meget hederlig jobb. Ikke så bra som den ekte fru Carter, men allikevel ikke så verst.
Nå skal historien sies at det var June Carter selv som godkjente henne til rollen før hun døde og jeg skjønner godt hvorfor. At hun vant ocsar for bete kvinnelige hovedrolle burde heller ikke være en overaskelse.

 

Joaquin Phoenix vokser og vokser som skuespiller. I tillegg til å spille Cash synger han og spiller hans låter selv i filmen. Dette er jammen ikke dårlig med tanke på at han knapt nok kunne spille gitar når han fikk rollen. He talks, he walks, he sings, he dances-- han ER Johnny Cash og jeg kan ikke noe annet enn å bøye meg i støvet. Men selv om syngingen er bra, må jeg trekke litt på den. Johnny Cash hadde en så spesiell stemme at den nærmest er umulig å kopiere, uansett hvor god jobb man gjør. Men pytt pytt dette er bare en liten bagatell for det holder og mer enn det. Her var Oscar statuetten selvskreven. Viktig å nevne er at sjefen selv ga sitt samtykke før han døde.

James Mangold har regissert denne filmen og er en regissør med en heller variert bakgrunn, fra toppfilmer som Girl Interrupted til drittfilmer som Kate og Leopold. Denne gangen har han virkelig slått gullfuglen med en film der både regien sitter som et skudd. Ingen unødvendig dveling, ingen dødpunkter, bare ren glede. James Mangold klarer å gi et ærlig innblikk i Cash sitt liv uten å gå i de klassiske fellene. Han prøver på ingen måte å legge skjul på hans feil og hvordan hans valg påvirket de som sto ham nær. Allikevel blir ikke Cash noe dårligere person enn folk flest av den grunn og hans legendestatus som en mann av folket svekkes ikke.

Dette er den beste filmen jeg har sett innenfor denne sjangeren. Jeg løp i hvert fall hjem etterpå og satt i timevis og lyttet til The Man in Black. Filmen burde være obligatorisk for alle og ihvertafall for dere som går med en idol drøm. Dette er obligatorisk undervisning for absolutt alle, liten som stor. Skulk skolen, skulk jobben eller bryt avtalen med kjæresten. Dette må du bare få med deg.

Jeg tror det bare er en ting som kan overgå dette og det er DVD-utgivelsensen med 3 dvder og en masse bonusmateriale.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

38, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits