En liten presentasjon av Mel Brooks 2



I 1971 kom hans neste filmThe Twelve Chairs, der han også spilte en rollene selv. Denne ble en aldri så liten nedtur for Brooks, og de neste årene gikk ikke så alt for bra. Men i 1974 klarte Brooks det igjen; og utrolig nok klarte han å få overtalt Warner Brothers til å finansiere filmen hans Blazing Saddles, en film som handlet om en svart sheriff. Filmen fleipet med rasisme som få komikere på den tiden våget. Filmen ble en kjempe suksess, og musikken til filmen ble blant annet nominert til Oscar for beste filmmusikk. Like etter kom Young Frankerstein, der Gene Wilder igjen hadde hovedrollen sammen med en annen stor komiker, nemlig Martin Feldmann, mannen med de galeste øynene noen sinne. Også her ble Brooks nominert til en Oscar. I 1976 dukker filmen som er min personlige Brooks favoritt, Nemlig Silent Movie. Her spilte han selv hovedrollen sammen med blant annet Martin Feldmann, i tillegg dukker det en rekke andre kjente skuespillere opp. Blant annet hans kone Ann Bancroft. Filmen er som tittelen sier en stuntfilm, men utrolig morsom for det!


Året etter dukker filmen
High Anxiety (1977) opp der han blant annet parodierer en rekke scener fra Alfred Hitchcock'sine filmer. I 1981 kommer filmen History of the World: Part One, og her ble det reklamert for at han skulle lage en oppfølger som blant annet skulle inneholde dansene jøder i verdensrommet. Men den kom aldri.. I hvert fall ikke ennå. Men med Brooks vet man jo aldri!I 1983 kom filmen To be or not to be. Denne gangen overasket Brooks med at han ikke selv sto for regien, men han stilte selv opp som både hovedrolleinnehaver, manusforfatter og som produsent. Selv om det er regissør Alan Johnson som har regissert denne filmen, er det utvilsomt en Brooks film, og hans humor gjennomsyrer hele filmen. I denne filmen gjorde Brooks det samme som i The produsers og latterligjorde nazistene. En av de mest minnes rike scenene i filmen er hvor han dukker opp i en engelsk pub utkledd som Adolf Hitler. Til ikke alles store begeistring dukket han også opp utkledd som Hitler i en musikkvideo hvor han sang låten til filmen To be ore not to be. Det er ikke mange som kan spøke med jøder, Woody Allen er en av dem og Jerry Seinfelt er en annen, de er også jøder. Men å være jøde å fleipe med nazisme er det ingen som jeg har hørt om som verken har gjort før eller siden. Deretter følgte Star Wars parodien Spaceballs i 1987, og


Life Stinks I 1991. Den sistnevnte filmen ble ingen stor suksess, men Mel Brooks så ikke ut til å bry seg stort om det. I 1993 kom Robin Hood: Men in Tights. I et intervju i anledning filmen fortalte Brooks om sin store kjærlighet til Robin Hood legenden, men om Kevin Costner som samme år hadde spilt inn en versjon av Robin Hood hadde han ikke mye til overs for. En Robin Hood med bred amerikansk dialekt hørtes fullstendig malplassert ut, sa han. Selv ønsket han å lage en film som viste respekt for legenden i Errol Flynn sin klassiske filmer fra 30 tallet. Om han gjorde det skal ikke jeg bedømme, men morsomt var det i hvert fall.

Alle mennesker liker ikke Mel Brooks og skal jeg si det som sant er kan humoren han være rimelig banal til tider. Og det er det som er så ufattelig artig på samme tid. Fra å fleipe med rasefordommer og nazisme kan han trekke inn den mest banale underlivshumoren. Som det berømte sverdet til Robin Hood som i skyggen så ut som en gigantisk fallos. Samme skjer i Life Stinks der han tilfeldigvis står plassert foran en modell av en skyskraper som ser ut til at han atter igjen har en gigantisk fallos. Utrolig barnslig å tåpelig egentlig, men allikevel arresterer jeg meg selv i å sitte og flire av det hele, selv om jeg overhodet ikke burde. Når det gjelder mel Brooks så slipper man liksom unna med slikt. Det er jo Mel Brooks liksom, men hadde noen andre gjort det hadde det bare vært barnslig. Mange har prøvd å kopiere Brooks, både Hjelp vi flyr filmene, Scary Movies filmene som jeg nevnte tidligere, og de berømte Leslie Nelson filmene, men den enda mer berømte O.J Simpson man with the naked gun 1, 2 og 3, pluss en rekke andre. Men ingen av de står i kneehøyde engang til Brooks sine.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

38, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits