The world fastest indian



eg har aldri interesert meg for motorsport. Rettere sagt jeg har aldri hatt noen stor interesse for annen sport enn fotball. Snakk fartsrekorder og rundetider får meg til å sove. Når det gjelder motorer kjeder jeg meg enda bare enda mer, kanskje for de jeg verken har sertifikat og knapt nok vet hva en klutsh er for noe. Uansett hindrer det meg ikke å anmelde en av ukens premierer nemlig: The world fastest indian eller en høyst uvanlig mann som er den norske tittelen.
Burt Monero er slags legende på New Zealand og blant dem som er interesert i hastighetsrekorder, men dette er noe jeg tror vil endre seg etter denne filmen.

Burt Monero var en eksentriker som hele livet sitt satt og mekket på en motorsykkel for med det håpet at han en dag skulle ta hastighetsrekorden på den. Som enkemann og pensjonist pluss årevis med perfeksjonering av sin gamle sykkel gjør han akkurat det. Blant folk flest i sin lille hjemby blir han sett som en raring og hans heller og hans evne til å starte høylytte motorer før solooppgang blir ikke like godt motsatt. Allikevel faller folk for hans sjarmerende vesen og han finner en god venn i nabogutten

Monero sin store drøm er å delta i en farts stevne i Utah i USA, noe som han etter mye om og men klarer. Filmen følger reisen ditt og hans strev med å få delta i stevnet. Man vet hele tiden hvordan det kommer til å ende uten at dette gjør noe som helst for handlingen, fordi reisen i seg selv er det mest fascinerende. Hans møte med en ny verden og de ulike menneskene som er der ute. Munro sin stå på vilje og lett likende vesen gjør at han klarer seg gjennom de mest utrolig ting. Litt for utrolig noen ganger  kan man si, men pytt pytt dette er film og da er man vant til litt ekstra pynt. Det er rimelig klart hele tiden hvordan denne filmen vil ende, men det gjør den ikke noe som helst mindre inntresant av den grunn. Mye av dette er på grunn av en god stram regi fra regissør Roger Donaldson som har skapt publikumsfavoritter tidligere av noe variert kvalitet.


Skal jeg si noe negativ må det være at det til tider blir litt vel mye publikumsfriereri og strykere blir nesten som å spise litt for mye sjokolade is, men alt i alt klarer han å redde seg inn. Dette kan man takke Anthony Hopkins som gjør mye av denne filmen. Mannen begynner å dra på årene, men det svekker ikke hans evne til å fylle enhver rolle hans gjør med enorm verdighet og hans presentasjon i denne filmen går inn i rekken av de mange fantastiske rollene han har gjort gjennom årene. Uten ham er jeg redd for at det hele hadde falt litt igjennom, men det blir bare selvfølgelig ren spekulasjon.
Alt i alt er dette en meget grei underholdene film om en mann og hans drøm. Ikke noe historisk dokument, men allikevel verdt en titt og vel så det.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

38, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits