Getting Gilliam




Terry Gilliam burde være kjent for de fleste. Gjennom flere år i Monty Phyton som det eneste amerikanske medlemmet av gruppen var det han om sto bak alle de suralitiske animasjonene i filmene og serien. Men også som flmskaper på egenhånd har han vært med å skape magi i filmer som blant annet Brazil, Twelve Monkeys, The fisher king osv. Han har også blitt kjent for å være en virkelig hard negl når det kommer til å lage filmer.  Ikke det at han nødvendigvis er så vanskelig å jobbe med, men fordi han ikke har særlig til overs for verken produsenter eller Hollywood. Hans noe kompremssløse måte å være på har skapt filmmagi, men også ført til at en rekke filmer han har ønsket å lage aldri har blitt laget og at de aldri har blitt ferdig. Filmen om Don Quijote som Jonny deep skulle ha en ledende rolle i endte i et fullstendig kaos og strandet etter en rekke uheldige omstendigheter bestående av dårlig vær og til slutt trakk alle sponsorene seg. Dett er laget en dokumentar som heter lost i La Mancha som jeg skal komme tilbake til i en senere anmeldelse.

Denne dokumentaren med den fengende tittelen getting Gilliam er skapt regissert Vincenzo Natali og er tatt opp når under innspillingen av filmen Tideland en film som bedre passe Gilliam perfekt. Denne gangen er det snakk om en mer uavhengig produksjon, noe som gjør at Gilliam får mer kontroll en vanlig. Dette er nødvendigvis ikke så galt, da jeg mener at det er under disse forholdene han skaper best filmmagi.

Vi får et innblikk i hvordan Herr Gilliam jobber og litt bakgrunnshistorie om livet hans. Den meget korte oppsummeringen her syntes jeg ikke holder helt.  Dette er tydelig at regissøren er en stor fan av Gilliam sitt arbeid, noe han heller ikke forsøker å skjul på. Jeg trodde jeg ikke skulle si dette, men dette er faktisk med å trekke filmen litt ned.
Filmen har den svakheten at den er alt for kort. 45 minutter forteller ikke stort om mannen eller hans langvarige arbeid. Skal du forklare Gilliam og hvordan han tenker burde filmen vært minst det dobbelte og tatt med seg et langt grundigere tilbakeblikk en det den gjør.
Filmen i seg selv er ikke dårlig og som en film bakom filmingen av Tideland er den bra. Men når jeg ser tittelen får jeg inntrykk at det er en helt annen form for. I tillegg savner jeg litt kritisk blikk på Gilliam. Det at Natali er så stor beundrer av Gilliam setter en stopper for en del ting angående ham jeg kunne ønske å vite.
Men alt i alt er dette en grei dokumentar og man kaster ikke bort pengene med å se den, men jeg hadde ønsket meg så mye mer.
Vincenzo Natali er en dyktig dokumentar regissør og jeg tror han kan bedre enn dette. Lykke til neste gang

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

37, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits