URO


Den aller første anmeldelsen jeg gjorde for studentradion i sin tid var for filmen Uno. Den gangen sa jeg at norsk film hadde lang vei å gå, men at det var fremgang å spore.

Mellom de to årene var mellom disse filmene mener jeg mener jeg at de er langt var skjedd ganske mye. Norge har fått navn som blir anerkjent internasjonalt og som samtidig lager film som varer. Nei jeg tenker absolutt ikke på Harald Swartz som jeg mener er en midt på treet regissør, men navn som Bent Hamer, Erik Sjoldberg og Hans Petter Molland
Hvorvidt Stefan Faldbakken kommer til å bli et slikt navn gjenstår å se, men det burde løsne før eller senere.

Kort om først om handlingen: Nicolai Cleve Broch spiller Hans Petter, en ung mann som er en del av oslos uro-patrulje som fremste å oppdrage r og innfiltrer og ta Oslo sitt narkotikamiljø.
Under et oppdrag møter han en gammel skolevenninne Mette spilt Ane Dahl Torp, noe som for skjebnesvangre konsekvenser. Fra der møter han på hennes far som har rot i hans far som har en link han egen fortid. Før han vet ordet av det står han på begge sider av loven og roter seg enda mer inn desto mer han forsøker å rydde opp.
Jeg trodde at gode thrillere eller kriminalfilmer kun kunne lages av Svensker eller dansker her oppe i Skandinavia, men der trodde jeg skikkelig feil. Denne filmen både oser av kvalitet og dramatikk noe som har preget våre broderfolk i flere år allerede.

Vekk er det alt for overdrevne dramatiske skuespilerene som ikke klarer evnen å skille mellom teater og film. Vekk er de som på død og liv aldri klarer å begrense seg og pøser på med enten dårlig kopier av utenlandsk film eller for harde forsøk på å være dyp. Vekk er takk og pris også arven etter vam og vennerød med sosial porno grafi og stillbilder av nakne mennesker med alt for mye hår.
Igjen sitter vi med en strålende regidebut av en regissør Stefan Faldbakken. For de som lurer så er han sønn av den store forfatteren Knud Faldbakken.
Manuset er levert av Harald Rosenløw Eeg som også har vært med å skrive sukkseen Hawaii Oslo og folk flest bor i kina og atter en gang viser han hva han er god for.
Så til skuespillet og la meg at de to aller beste. Først og fremst får Ane Dahl Torp atter en gang vist hvorfor hun er en av Norges fremste skuespillere på lerret. I rollen som mette stråler hun like mye som hun pleier å gjøre. Bjørn Floberg eller Norges svar på Christoffer Walken som jeg velger å kalle ham viser atter en gang hvorfor at han er en av de norske skuespillerne som er til å stole på uansett. Nei han ikke bare spilt bra filmer gjennom karrieren, men det har ikke vært på grunn av hans innsats at filmene har vært ræva.  Nicolai Cleve Broch som jeg tidligere har vært skeptisk til viser at han vokser fra film til film han spiller i. man skal ikke se bort ifra at denne kjekkasen som en gang ble spådd til å være Norges svar på Brad Pitt får forsøke seg på det internasjonale lerretet..
Skal jeg ta for meg noe negativt må det være tre ting. Bagateller vil sikkert enkelte kalle det, men jeg velger å ta det med allikevel.
Manuset er bra, men allikevel kanskje litt uoriginalt til tider. Storyen er god, men enkelt steder kunne den vært finslipt litt mer. Med et mener jeg at den kunne ha utdypet litt mer Hans Petter sin bakgrunn.  Jeg vet jeg er pirkete, men så har jeg da sett milevis med krim og thrillerruller i mitt liv.

Nicolai Cleve Broch er en god skuespiller, men enkelte ganger prøver han litt for mye. Han må lære seg å slappe av litt mer når han spiller.
Men som sagt, dette var minimalt for det trekker på ingen måte ned helhetsinntrykket. Dette er en meget god norsk thriller som absolutt er troverdig i forhold til sjangeren.
La meg avslutte det hele med regissøren egne ord: Jeg hadde en helt klar strategi med denne filmen. Jeg ville komme med et oppslag, en genrefilm som en thriller, som kan gå ut på kinoene i mange kopier og treffe mange, som dermed trekkes inn i salen til en spennende film som også forteller noe eksistensielt og emosjonelt. Da blir film interessant, sier Faldbakken.
Gratulerer det har du klart Faldbakken, gleder meg til neste gang.

 

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

37, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits