Eragon



Nå skal jeg først fremstille hvordan en helt vanlig historie kan gå. Tenk dere i et land langt langt borte. Kongeriket blir styrt av en ond konge og hans mørke trollmann, men det var ikke alltid slik. En gang var landet styrt av en snill konge og hans trofaste tjenere av drage riddere, men svik førte til at alle dragene og deres riddere ble drept.

Flere år etter finner en ung gutt et magisk egg som en har klart å smugle ut av slottet. Ut fra det kommer en drage og dermed blir de knyttet sammen for livet. Dragen hadde selvfølgelig valgt denne gutten på grunn av sitt edle hjerte selv om han ikke var helt flink til å sloss. Hørt dette før?, for det stopper ikke der. Dermed plusser vi på en avdanket læremester som til slutt finner livslysten igjen, en vakker kvinne, en mann som er sønn av den onde mannen som utryddet dragene pluss hemmelig folk som bor bak fossen.

Vel folkens dette er faktisk hovedsakelig handlingen i denne fancy filmen som er bygd på en bok av forfatteren Christopher Paolini,som kun var 19 år når denne boken ble gitt ut i 2002. At denne filmen ble laget burde ikke komme som noen stor overraskelse, med tanke på den enorme suksessen ringenes herre filmene hadde. Nå skal plutselig alle lage fanatcyfilm, noe jeg tror kan bli en heller kjedelig opplevelse etterhvert, selv om det finnes en rekke gode bøker. Gode bøker er nemlig ikke det samme som gode filmer, siden det er de færreste regissører som klarer å hanske med slike prosjekter. Dette ofte fordi bøkene har en meget stor og omfangsrik persongalleri som ikke er like lett å gjenskape på lerretet. I tillegg har filmediumet en viss begrensning i tid, noe Peter Jackson fikk oppleve.

Nå er det faktisk ikke det som trekker denne filmen ned, men mangel på kreativitet. Herr Paolini har nok lest sin store andel bøker inn for nevnte sjanger og det virker som om han ikke helt er i stand til å skape sitt egent univers. Dette virker mer som et univers der han har lånt litt her og litt der uten å krydre det med noe nytt. Det er ikke galt i å stjele litt og KD Rowling stjeler som en ravn når det gjelder Harry Potter bøkene. Nå vil sikkert en del svorne fans av Harry Potter bli sur, men Harry Potter bøkene har lånt en mengde fra et bredt spekter av litteratur.

Forskjellen er at Rowling klarer å tilføre disse gamle klisjeene noe nytt, mens paolini faller litt igjennom. Jeg skal være slem nå, men det tror jeg faktisk har noe med livserfaring å gjøre.

Nås kal det være sagt at jeg stort sett basere min kritikk når det gjelder filmene, men jeg føler allikevel at jeg er på rett spor. Kanskje er Eragon bedre som bok, men hovedelementene som er bragt over til lerret sier faktisk et meste.

Nå er ikke filmen dårlig så det er sagt. Den er absolutt underholdende og vil nok slå an bandt en god del mennesker i alle aldre. Skuespillet er så som så, men John Malkovich bidrar i en liten rolle og det samme gjør Jeremy Irons som begge gjør det bra som alltid. Den virkelig store i denne filmen er Robert Carlyle som gjør rollen som ond trollmann helt perfekt. Jeg får aldri nok av denne geniale skuespilleren som alltid fyller rollene sine perfekt. De andre andre skuespillerne her gjør det helt greit uten de store overraskelser.

Er du glad i Fanasy og eventyr vil du nok ikke bli skuffet av denne filmen. Men vi som har sett litt for mange filmer og lest en del vil dette bare være en film på helt det jevne. Helt grei, men intet mer.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

38, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits