Import Eport

I min barndom var det en bok som nærmest var obligatorisk lesning i skolen, nemlig Khalid Hussains sin Pakkis. Jeg husker hvordan denne boken ble brukt om og om igjen for å forklare oss den fæle situasjonen våre nye landsmenn var i. Ikke bare leste vi den, men vi fikk se teaterstykket også noen ganger. Kanskje litt lite variasjon eller kanskje bare det faktum at folk glemmer fort har nok ført til at FrP i dag har nærmere 30 prosent oppslutning. Uansett inntrykk har boken gjort for den har nok vært bidragsytende til at undertegnede så smått begynte sin politiske løpebane i 1992 og ble da med i en organisasjon som kjempet mot rasisme.


Khalid Hussain ble en viktig bidragsfaktor og det som har skjedd i ettertid er ikke hans skyld. Så hva kan Khalid Hussains bidra med i dag og hva kan han bidra med som filmregissør. Jeg må innrømme at jeg ikke har sett hans første forsøk på film Dharkan fra 1995, men noe stort bidrag til filmkunsten kan den ikke ha vært siden jeg ikke hadde hørt om den før den ble nevnt i en bisetning angående denne filmen. Filmen jeg snakker om er filmen mange hadde store forventninger til, nemlig Import Eksport.

La meg gi dere en meget kort handlingsreferat, for mer trengs ikke. Jan er forelsket i Jasmin, men kan ikke få henne fordi hun er Muslim. I tillegg har hun blitt lovet bort til en annen gjennom et arrangert ekteskap av foreldrene. Men godeste Jan gir seg ikke med det og under dekke for å være en forsker skaffer han seg en jobb i faren hennes butikk. Dermed setter han i gang et løp for å vinne henne og få faren til å akseptere dette. I tillegg for vi noe om skal være en morsom historie om hennes søster som ikke liker sin mann, men heller vil henge med de kule pakistanske gjengguttene. Selvfølgelig føler Jan for denne stakkars karen og setter i gang et løp også her for å redde hans forhold. Jaja, dette høres vel fryktelig morsomt ut, eller hva? Nei det er ikke moro så overhodet, langt ifra.

Jeg hadde så vannvittig lyst til å gi en film som dette god kritikk, men jeg kan dessverre ikke dette. Temaet den tar opp er interessant og viktig, men er ikke alltid det er nok.
All humoren i filmen har fullstendig gått ut på dato, og er presentert med alle de klassiske fallgruvene norsk film har, sånn som overspill og desperate forsøk på å være ekstremt morsom og politisk korrekt. Filmen ønsker så godt, men ender opp som en refusert episode av den amerikanske såpe-komedieserien Friends.


Bjørnar Teigen som spiller Jan må være en av Norges mest irriterende skuespillere, og hvordan han har fått lov til å bære en film er for meg et stort under. For hvert minutt jeg så filmen håpet jeg på at rollefiguren hans skulle bli tatt av dage i et æresdrap. Resten av skuespillerne og deres rollefigurer er like irriterende, og ingen av dem gir meg noe som helst glede. Hvis det er en som slipper unna det hele med æren i behold må det være Talat Hussain som spiller Jasmin sin far. Han er en rutinert skuespiller innen pakistansk film, selv om jeg aldri har hørt om han før. Han virker nogenlunde avslappet i denne filmen og jeg kan virkelig ikke forstå at han holder ut. Anne Marie Ottersen og Tomas Von Brömssen har hver en bitteliten rolle som Jan sine foreldre uten at det hjelper filmen stort.

Hussain mener godt med denne filmen, der er jeg overbevist om, men å mene godt og å faktisk få et godt resultat er to helt forskjellige ting. Jeg tror ikke filmmediet er noe han mestrer, og han bør heller satse på bokfronten igjen. Hvis han vil forsøke seg en gang til så bør han i hvert fall få seg en som kan skrive manus, og da mener jeg skikkelige manus.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

38, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits