Tolken

 

Det må ha vært et hardt slag for Hollywood den dagen den kalde krigen var over, plutselig ble det slutt for fiende nummer en. Filmer om diplomati og vennskap mellom folkeslag har jo som kjent ingen stor kommersiell suksess. Fundamentalistiske muslimer og mafiagrupperinger i Russland har blitt de nye fiendene, men det er her grenser for hvor mange varianter man kan kjøre. Det å bruke hele folkeslag eller religiøse grupper av mennesker som fiender på lerretet er ikke helt politisk korrekt, så en film om Israel/Palestina konflikten kan vi glemme å få fra Hollywood med det første. Noe som sikkert er helt greit siden den garantert ikke hadde tilfredsstilt alle fanatikerne på begge sider, noe som igjen hadde endt i en evig lysing i bann fra kristne, jøder og muslimer og det er rimelig slitsomt å høre på i lengden. Å lite kommer det ut av det og. Så spør du deg sikkert selv, hva i pokker har dette med en filmanmeldelse å gjøre?

 

 

Jo, fordi jeg faktisk er litt forundret over at det kommer en slik film fra Hollywood akkurat nå. I en tid da president Bush ikke akkurat har puttet de to mest moderate herrer i høytstående stillinger i både verdensbanken og FN. Og det er akkurat det sistnevnte som er grunnen til at jeg nevner alt dette. I en tid da republikanerne i USA hadde flertall og deres syn på FN ikke akkurat er blant det bedre har det nå kommet en film om FN eller rettere sagt en film der FN er mye av rammen. Sidny Pollackburde være kjent for de fleste, både som en meget habil kar foran og bak kamera. I tillegg til å lage store filmer har han også spilt i meget store filmer, undertegnede vil selvfølgelig nevne Woody Allen sin film Manhattan og ikke minst Stanley Kubrick sin aller siste film Eyes Wide Shut. Og også her har Sidney Pollack en aldri så liten rolle som etterretningssjef. Men nok om alt dette og til filmen, med den norske tittelen ?Tolken?. Nicole Kidman er en kvinne med en meget traumatisk fortid som en av de siste gjenlevende fra en hvit farmers familie i et afrikansk land, som nå jobber som oversetter i FN. En dag når hun er på jobb etter arbeidstid overhører hun en samtale hun ikke skulle ha hørt. Nemlig at en afrikansk statsleder skal bli drept, mens han noen dager senere skal tale for FN sin hovedforsamling. Hun får deretter kontakt med en etterretningsagent spilt av Sean Penn. Han er litt små alkoholisert og full av sorg etter å akkurat å ha mistet sin kone. Det hele blir et kappløp med tiden der de begge forsøker å finne ut hva som foregår før det er for sent. Forholdet mellom dem er i begynnelsen meget anstrengt og det blir også satt på prøve når ulike ting fra fortiden dukker opp og det viser seg at den såkalt meget diplomatiske Kidman ikke alltid har vært like diplomatisk. Men jeg skal ikke røpe mer om dette her. Filmen er thriller av den gamle sorten. Og det er det jeg føler at er noe av det store problemet her. Det å lage skikkelige thrillere er ikke like enkelt lenger og dette preger noe av denne filmen.

 

 

Klisjeene kommer av og til litt for ofte og det er ikke grenser for hvor moralsk korrekte karakterene skal være og ikke være i perioder. Allikevel fungerer det hele greit, men også bare greit. En god underholdningsfilm, men ikke mer og det er meget synd. For med et slikt tema som her legger rammene er meget interessant i seg selv og den politiske tematikken den tar opp er ikke heller uinteressant, tvert i mot. I en verden der internasjonalitet ikke alltid er det som er mest pop og idealismen ser ut til å være død er det fint og meget viktig at slike filmer lages, Allikevel mangler det noe som jeg ikke helt klarer å sette ord på. Hele filmen reddes av skuespillet til Sean Penn og Nicole Kidman som som alltid har en god dag på jobben. Selv om jeg må innrømme at jeg har sett dem bedre før. Men det er kanskje ikke så rart med den katalogen av filmer de har å se tilbake på. Alt i alt er det en film på det jevne, med gode skuespillere og en meget god regissør, som har regissert bedre filmer tidligere. Men filmen er en absolutt seerverdig film som får deg til å føle deg i hvert fall litt bedre. Dette er den første filmen om FN som i hvert fall jeg har sett. Dette kan jo innlede en trend der man får flere artige filmer der blant annet EU og Nato setter rammene. Det kunne jo vært meget interessant både mellom og innad i de ulike regjeringsalternativene vi har her i landet før kommende valg.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

38, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits