Hvorfor skal alt ha et kunstnerisk alibi?



Jeg er en av disse personene som nyter fotball, og da kun på skjermen. Det å ødelegge kroppen sin overlater jeg til de personene som får betalt alt for mye for dette her. Og greit er det, fordi den eneste grunnen til å drive fysisk fostring er stort sett for å se bra ut. Det å løpe om kapp og å bli det største drilltalentet var noe som hører fjortidsalderen til. Man trenger ikke slikt for å skaffe kvinner lenger, takk og pris for det.
 
En dag da jeg hadde satt meg godt ned foran skjermen med en sixpack med øl og tilhørende kaloririkt snacks så jeg det som jeg har sett så mange ganger før, og som har fått meg lyst til å knuse skjermen. Nemlig Norges mest irriterende forfatter Jon Michelet som lirte av seg den ene kvasi-intellektuelle frasen etter den andre. Men han er ikke den eneste, den litt mindre irriterende Jan Erik Wold snakket om rundetider på Bislett som om det skulle være høykultur. Skøyter er på langt nær kultur, bare drittkjedelig og fullstendig meningløst. Fordi Norge tilfeldigvis har vunnet en del gull så blir enhver sport plutselig folkesport der alle som en skal rope hyllesterklæringer i øst og vest. Lengdeløp på skøyter er i utgangspunktet ikke annet enn en sport for feminine menn som elsker trange drakter, sånn at alle kan få gleden (eller ikke) av å skimte deres edle (eller mangelen på edle) deler.

Men tilbake til det som er poenget. Hvorfor skal man skrive dikt eller poesi om dette? Blir fotball mer legitimt for slike folk, vil det snart bli lov for fiffen å drikke champagne spise kanapéer å se på fotball. Ellers kan det virke slik at den vanlige mannen i gata ikke kan se en fotballkamp uten at han skal ha dårlig samvittighet fordi han ikke leser bøker isteden. Ikke misforstå meg, jeg leser bøker, men grunnen til at jeg ser på fotball eller ser på sport generelt er fordi at jeg ønsker å ha det moro og kun moro, og det å sitte som en bavian og skrike ut alt primitivt og komme med idiotiske uttalelser mens jeg hiver inn på med edle dråper, det er moro.

Jeg ønsker ikke å bli belært av gamle, alltid politiske korrekte forfattere og diktere som på død og liv skal prøve å gi det jeg koser meg med et kunstnerisk alibi. Verken jeg eller andre trenger det. Vi klarer faktisk å ha det gøy med sporten vår uten at den blir regnet som høykultur.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

37, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits