Tronds orakel

Vel talt Trond ;O)

Jeg er tøffere en toget og råere enn biff. I all beskjedenhet selvfølgelig.

He, he, he! Postet i fylla! :-PGjør som meg: Jeg drikker nesten ikke kaffe en gang!Med det galne barnevernet vi har, hadde jeg risikert å måtte svare for ikke-edruelige postinger i fylkesnemnda (!) med krav om å få redde barna fra påstått alkoholisme hos meg.Se bare VG-bloggen til pappa_fra_troms som har skrevet en del også på Redd Barna Våre.Jeg vitnet i retten for en dame som var påstått alkoholisert. Til tross for at barnevernet gjennom over 50 uanmeldte besøk ikke hadde kunnet bevise alkoholmisbruk, så ble jeg stemplet som løgner av dommer Staurem, når jeg hevdet å ha sett henne på fylla under en håndfull ganger på et år. Barnevernet bare "visste" at hun var alkoholisert.Det hender noe merkelig med menneskers hjerner når barnevernet blir blandet inn. Du tror det ikke før du får se det...

Du er en trøttende person. Ta de rådene jeg ga deg deg du.

Du har virkelig fått Holta på nakken, Trond (he, he!)Jeg er nok også uenig i en del av det han står for. Men jeg vet også at det foregår en del rare ting rundt om i Norge. F. eks vet jeg om et tvilsomt tilfelle der barnevernet hadde bestemt seg for å "ta" en alenemor. De hadde bestemt seg for at hun var en dårlig mor og av den grunn skulle hun ikke ha omsorgsrettet for ungene sine. De hadde litt rett i noen av tingene. Hun var psykisk nedkjørt. Heldigvis fikk hun beholde omsorgsretten, men ungene kom på avlastingshjem i helgene.

hhehe men ta det med ro Elisabeth. Personer som ham skremmer ingen.Uannsett så kan jeg være kritisk til barnevernet selv. Saken du nevner tviler jeg ikke på og det finnes sikkert lignende. Men fremstille hele apperatet som en gfjeng psykopater som gjør alt galt og kun er ute etter å ødelegge familier deler jeg ikke.Jeg så nok av tilfeller i min jobb i Oslo som kunne vært reddet hvis barnevernet hadde vært inne i bildet på et tidligere stadium.

Dette var et rett-fra-levra-innlegg jeg er glad jeg leste :-)

Takk takk ingen ting så fint som å glede andre mennesker. Dette blir nok ikke siste gangen .

Barnevernet gjør grove feil - samtidig som det finnes bra folk som jobber det. Spørsmålet blir da hvor utbredt det som kan kalles misbruk av barnevernet er - og hvor alvorlig. Joar Tranøy har skrevet en rapport om sakkyndigrapporter i barnevernssaker: http://home.no.net/fampo/barnevern.doc Selv om sakene ikke er tilfeldig utvalgt, er det helt riktig å konkludere med at det Tranøy finner, setter systemet rundt barnevernet i et meget dårlig lys.Jeg har selv gjort meg opp noen tanker om barn som ikke får hjelp av barnevernet. Hvis man ser på de personer som driver med virksomhet som ikke er forenlig med demokrati og rettsstat, det være seg innen politikk, barnevern, psykiatri eller rettsvesen, ser vi at de ofte er i familie. Mafia betyr som kjent familie. Jeg tror ikke disse menneskene er genetisk forutbestemt til å bli kriminelle, så oppdragelsen må ha en god del å si.Sokrates sa en gang at der er verre å begå urett enn å bli begått urett mot. Kan vi slutte at det er grov barnemishandling å oppdra noen til å bli verktøy for lite sympatiske familieinteresser?

"Jeg så nok av tilfeller i min jobb i Oslo som kunne vært reddet hvis barnevernet hadde vært inne i bildet på et tidligere stadium." (Trond)Barnevernet mangler tilbudet familien har: Biologisk betinget kamp for overlevelse for egne gener. Dette er nedlagt i hele skapelsen eller evulusjonen.Disse instinktene er så sterke at barnevernet ikke har en sjanse til å konkurrere med selv elendige foreldre.Derfor kommer forskere frem til at barn har det bedre i påstått dårlige hjem enn i barnevernets vold. (F.eks Bohman og Sigvardson mangeårige undersøkelse av 600 barn.)Kan hende har 10-20% av omsorgsovertakelser og inngrep i privatlivet konsekvensetisk basis.Da står man med følgende tall: 80 får det verre.

Så du mener misshandling og dårlige oppvekstvilkår i en famile er bedre enn at barnevernet griper inn??Du snakker ikke om rettighetene til Barna, emn foreldrene. Og kun foreldrene. Barnevernets voild?? Kanskej du skulle blitt med meg ned blandt mine tidligere klienter og sagt til dem at de hadde hatt det langt verre emd dem i sitt liv hvis de ikke hadde bodd sammen med de forsldrene som missahnlet, drev med overgrep eller lot dem gå for lut og kaldt vann. 80 prosent fåpr det verre?? du har ikke noe grunnalg for disse tallene.

I bloggen arild.r-b-v.net er alt jeg skrev. Her ble det borte...80% er fra barnevernsadvokater. Det stemmer med Bohman og Sigvardsson sin forskning (over).Er også forsket på faren for drap. Var vel 800 (!) ganger flere ikke-biologiske barn som dreptes.Barnevernsideologien er en dum drøm. En stemor blir ikke god av å kalles fostermor. Bare rik.

Hai Aril. Er jeg en like stor psykopat i dag?? Du svarer fortsatt ikke på mitt spørsmål. Er det bedre for ban og vokse opp i et hjem der de blir misshandlet og utsdatt for forsømmelse fra foreldrene enn å bli tatt hånd om av andre??Jeg er vedlig spent på tallgrunnlaget for den undersøkelsen du referer til. For dte jeg opplever med deg er at du tar en del ting tilpasser det ditt virkelighetssyn.

Det er dessverre riktig, at det finnes mange eksempler som kan dokumentere at barnevernet gjør mange grove feil, som kan ødelegge mennesker.. Som jeg har skrevet i min blogg, så har jeg familiemedlemmer som jobber i systemet. Jeg er ikke sint på alle som jobber i barnervenet, men man hører jo en del når man selv opplever urett. Problemet til mange i barnevernet, er at de stoler fult og helt på sin egen tolkning og mening om saken. De klarer kanskje ikke se helheten i en situasjon. Før jeg opplevde denne saken, hadde jeg aldri hatt besøk av noen fra barnevernet, bortsett fra tanten min, hvorfor har ikke hun reagert på min omsorgsevne, hvis det skulle være slik som saksbehandleren påstår i denne saken. All den tid man har rett, skal man aldri gi seg. Derfor kan denne saken ende i retten, selv om det bare dreier seg om hjelpetiltak.Skal bli spennende å se hvordan barnevernet har tenkt å overbevise retten om at vi er alkoholikerem når det faktisk er slik at vi ikke drikker.Kanskje barnevernet burde holde kurs, slik at de lærer seg hva som er manipulering. Det er mange som bruker barnevernet i sin egen kamp mot den andre parten, for eksempel i forbindelse med foreldretvister og samlivsbrudd. Alikevel fremstiller de den som forsvarer seg og familien som manipulerende. - Lær dere, at det ikke er manipulering når motparten er klar over formålet med påvirkningen, og at det kan være manipulering når noen melder til barnevernet bak deres rygg.Det finnes faktisk mennesker som missbruker systemet. Kanskje barnevernet burde bli flinkere til å avdekke dette, og ikke la seg lure av denne type mennesker. Jeg tror jeg kan påstå (med rette)at det finnes mange naive saksbehandlere i barnevernet..pappa-fra-troms

Takk for et fyldig svar Pappa fra Tromd.Jeg har aldri asagt at barnevernet ikke gjør feil. Å jeg skal gjøre dte jeg kan som aktiv i politikken for å endre på det. det jg sliter med er Arild Holta sine demonisering av alle som jobber i systemet.En forenkling der alle barn ahr det best med sine biologiske foreldre uannsett hvilke forhold de lever under. Dette vet jeg ikke er sant. Barnevernet budre være flinkere på en rekke felt og jeg åper virkelig de atr kritikk til seg. Men kritiikken fra mot barnevernet er ofte fra foreldre som kke er enig med det tiltak. Man må huske at dette er et barnevern og ikke et foreldrevern.

Trond, jeg synes du tar lett på et problem som de fleste utenforstående ikke aner konsekvensene av. Antakelig må en ha vært utsatt for barnevernet for å forstå hvor svakt en står i forhold til dette barnevernet. Du sier glatt at barnevernet gjør feil og at du skal gjøre hva du kan for å rette opp dette. Kan du fortelle meg hvordan du kan påvirke dette lukkede systemet som ingen ser ut til å ha skikkelig innsyn i? Tror du selv at du kan gjøre noe, eller er det bare noe du sier for å vise at du "forstår"?Hvor mange barn synes du det er rimelig at skal miste retten til å bo hos sine foreldre på grunn av feil fra barnevernets side? For det er jo barnas rett vi snakker om, hvis jeg har forstått deg riktig. 1, eller 20 - 50 eller 100 i året? Det er kanskje ikke så farlig med disse, om bare noen saker blir riktig evaluert?I tillegg blir du provosert av Holta. Holta er sikkert ikke objektiv, men det synes jeg faktisk ikke du er heller. At han går over streken ser jeg på som ganske naturlig. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om det hadde skjedd mot mine barn. Hvorfor er det så enkelt å se på at det skjer urett, og til og med delvis rettferdiggjøre det?Når leger gjør feil som skyldes klare brudd på arbeidsrutiner, kan legen miste bevilgningen og det utbetales erstatning til den skadelidte. Skjer dette i barnevernssaker? Jeg har aldri hørt om noen saker der barnet har fått erstatning, men det har kanskje du? Kun der barna er misbrukt i institusjon, vet jeg om. Kan det være at disse saksbehandlerne ikke er så empatiske som de burde, men er mer opptatt av sin egen stilling enn barnas rett? Er kampen for å ha rett, overskyggende for det som skulle være det viktigste; barnas rett til en best mulig oppvekst?Å få snudd en feil avgjørelse i barnevernet er like vanskelig som å få en sak opp for høyesterett for andre gang. For der er det slik at selv folk som er feil dømt for mord, kjemper opptil 20 år for å bli renvasket.Justismord skjer ikke bare i det vanlige rettsvesenet men også i barnevernssaker ført for fylkesnemndene, hvor bevisbyrden er mye svakere til fordel for barnevernet. Tesen "ingen røyk uten ild" er fullt ut levedyktig i disse sakene. Ressurssvake foreldre er sjanseløse mot et profesjonelt barnevern som kjenner systemet ut og inn. Det er jo derfor barnevernet ikke går til omsorgsovertakelse hvor de vet at foreldrene har makt og penger, selv om de kanskje burde gå til sak.Når jeg snakker om ressurssvake foreldre i denne sammenheng, snakker jeg om vanlige norske foreldre med vanlig inntekt som ikke har råd og kunnskap til å forstå hva som møter dem i kampen mot barnevernet.At barnevernet også gjør en bra jobb, burde ikke være noe tema.Barnevernsaker er så sensitive og såre at det burde vært et system som kvalitetssikret enhver avgjørelse tatt av barnevern og domstolen.Jeg synes folk skulle stille seg litt mer undrende til at det er nødvendig å ha forum om barnevernssaker i dagens Norge. For meg virker det som et sykdomstegn.

Tar lett på et problem?? Gremt, jeg har nærmest blitt fremstillt som en psykopat og og dte som verre er fordi jeg ikke er enig med Aril Holta. Jeg blir ikke provesert av Aril, jeg driter opp i fyren og personer osm ligner på han. At jeg har kastet bort tid på personen viser bare hvor snill mann jeg egentlig er. Før du kritiserer meg vider så faktisk les hva jeg skriver. Jeg har aldri sagt at barnneverne er perfekt. jeg syntes det bør gjøres en del forberdelser. men i mottsettning til Holta mener jeg faktisk at det finnes tilfeller der barn ikke bør leve med sine biologiske foreldre. Mne la meg stille deg et spørsmål: Syntes du det er så viktig at barn som lever under uverdige forhold som vold og seksuelt missbruk skal leve hjemem hos sine bilogiske foreldre??

Hei Trond, jeg har ikke påstått at du har sagt at barnevernet er perfekt. Jeg har sagt at barnevernet også gjør bra ting, men at dette ikke burde være noe tema. Det er den selvsagte delen av alles arbeid. Om du leser dine egne innlegg og svar og prøver å nullstille deg, vil du nok se at du til dels forsvarer barnevernet.Jeg fikk ikke svar på hvor mange barn du synes kunne tas fra foreldre ved feil saksbehandling. At det også er tilfeller hvor barn bør være i fosterhjem er det heller ingen tvil om. Når det foregår vold og seksuelt misbruk i en familie, må overgriperen anmeldes og fengsles. Det er en alvorlig straffesak. Om forholdene ellers i familien er greie forstår jeg ikke hvorfor barnet må i fosterhjem om det har det bra med den gjenværende forelder. Eller mener du at barnet skal ha dobbel straff? Jeg sitter med en følelse av at en skal straffe foreldrene eller overgriper med barnet som middel. Og det var vel ikke meningen? Her er det faktisk tendenser til å skylle ut barnet med badevannet.

Det finnes kanskje noen enkle svar på hvorfor barnevernet gjør feil i mange saker. Jeg forstår derfor ikke at man nekter å gjøre noe med systemet, "bare" fordi barnmevernet også gjør mye bra. De aller fleste mennesker tror på den historien de først blir fortalt. De aller fleste mennesker tror at der barnevernet er inne i bildet, må det være noe..Det er alt for mye KANSKJE når det gjelder barn. (dette ser vi etter å ha diskutert saken vår med leger,psykologer,sosionomer etc.) Motstridende forskining om barns behov og foreldres omsorg, finnes også.Det finnes også et annet problem,og det er at fagfolk innen forskjellige områder, ikke ønsker å si noe "helt sikkert" om noe som helst. Det kan virke som om det ikke finnes noen som er villig til å "blande" seg i barnevernfaglig arbeid, selv om det for eksempel skulle dreie seg om barn med medisinske problemer. - Vår datter er sjenert, men blir av barnevernet omtalt som passivt og mimikkløst. Ingen andre (lege,ppt etc.) ser noe behov for videre henvisning, da hun er en helt vanlig, frisk to år gammel jente. Det kan være slik, men det kan også være slik. Tolkning og delte meninger, går ut over barn og deres foreldre. Det er ikke til barnas beste, når det blir slik.Jeg ser at mitt engasjement har gjort denne saken mer "alvorlig" enn den var da den startet, og det er fordi jeg er uenig med barnevernet. Det er kanskje ikke så rart at ingen tør å blande seg, når man ser hvordan det kan gå..

Arild: Jeg begynner å blki lei av deg og dine opåstander mot meg. Måten du fremstiller meg som er så lavmål at ord ikke kan beskrive dett. Så du mener at det er bedre for barnet å kopmme tilbake til det hjemmet der det har blitt missbruykt?? Barnet som middel?? JDet er jo akkurat det du bruker. Det er barnet som i mange tilfeller trenger vern og ikke foreldre. Det er ikke t fopreldrevern vi snakker om.Hvis logikken din er riktig vil alle barn som har vokstr opp i andre hjem være tikkende bomber. Jeg tør ikke å tenke på barn som har blitt adoptert., Jeg foreslår at u leser innlegget mitt og følger mine råd. pappa fra troms.Der er dui inne på en viktig tinbg. Barnevernet er i likhet med flere andre etater i det offentlige det jeg kallser system konservatve. Det er liten vilje til vilje til forandriung i tillegg til politikkere ofte vergrer seg få å gjøre noe. Når abeiderpartiet sitter med makten blir dette vanskeligere sidne de er avhengig av å være på godfot med fagbevegelsen hele tiden. jeg vil gjerne være med å ta en debatt om hva som skal endres, men personer som Aril og hans lille gjeng med holligans ser ikke ut til å være villig til det. Men det finnes sikkert mange andre der ute som er inntresert i en sakelig og god debatt.

Hei Trond,Hva er det som er så lavmåls? Hvor har du det fra at jeg mener barn som vokser opp i andre hjem, er tikkende bomber? Her er det en kortslutning. Diskuterer vi samme sak, eller leser du noe annet meg?Du skriver at det i mange tilfeller er barn som må få vern, og ikke foreldrene. Jeg er da helt enig i det. Som jeg skrev i forrige innlegg er det riktig i noen tilfeller å overta omsorgen for barn. Jeg kan ikke forstå at du snakker om de som vi er enige om må hjelpes. Mitt utgangspunkt var de som ved saksbehandlingsfeil havner i fosterhjem eller andre institusjoner.Ellers mener jeg fortsatt at mor kan være en utmerket omsorgsperson om f. eks. far har misbrukt deres datter bak ryggen på mor. Far vil bli fengslet og sikkert bli fratatt retten til kontakt med datteren. Så jeg vil tro at datteren kan bo med mor.Du har fortsatt ikke svart meg på hvor mange barn som kan miste sin rett til å bo hjemme og hvor de plasserer barnet i fosterhjem på grunn av feil saksbehandling? 1-10 eller 100? For vi snakker fremdeles om barnas rett, går jeg ut fra?Jeg merker meg at du begynner å bli lei, for det er jo ikke lett å svare på dette. I min verden er alle barn så verdifulle at ingen skal behandles feil. Saksbehandlingen kan nesten aldri bli for god i forhold til slike vanskelige saker.

Begynner ikke å blli lei, men det har seg slikt at jeg har et sosialt liv enn å sitte på datamaskinen hele dagen. Skal du si du et nesten kan se ut som om du jhar moderisert deg litt. EVar jeg ikke for lenge siden er redskap for pk eliten som du morsomt nok kaller det. Hvor mange er et umulig spørsmål. Det kommer an på sakens natur.

Trond, skrev: Mange foreldre klager på barnevernet fordi de mener at de har blitt urettmessig behandlet og jeg kan ikke si at enkelte av dem ikke har rett. Men det hele minner meg litt om å gå inn i et fengsel og spørre fangene der om de er uskyldige, gjett hvilke svar du vil få.Dette er holdninger som gjør at alle som blir uriktig anklaget kommer i konflikt med barnevernet. - Hvordan mener du (Trond) at man skal forholde seg til disse holdningene, skal man avstå fra å forsvare seg, fordi man da vil bli oppfattet som lite troverdig? Eller mener du at man skal kjempe i årevis, kanskje til man ikke klarer mer, og da trenge hjelp av det samme systemet som har anklaget deg? Som jeg sa til vår saksbehandler, Man kan ikke "knuse" folk og tro at man selv skal bygge dem opp igjen, men denne holdningen synes dessverre å være ganske vanlig i barnevernet. Vi vil bare hjelpe, sier barnevernet. Men tvang, er ikke hjelp. Og når mottakeren blir bevist på dette, blir det automatisk konflikt. Lar du deg tvinge til noe du ikke vil, hvis det ikke finnes grunnlag?Noen ganger bør barnevernet tenke litt over hva som påstås om andre mennesker. Man står helt enkelt, helt alene når man opplever falske anklager som ikke stemmer med virkeligheten..Alt du sier, blir brukt mot deg.Og da skjer det som har skjedd i vår sak. Nå er det selve saken som er saken. Og ikke meldingen. Dette er ulogisk og ufornuftig, det er dette som er grunnen til at vi ikke gir oss, vi vet at det som er påstått ikke stemmer med virkeligheten. Men det er ikke alle som tåler den makten som rår i barnevernet, disse menneskene kan i mange tilfeller godta at undersøkelser glir over i hjelpetiltak, selv om det ikke var grunnlag. På denne måten gjør barnevernet folk til klienter, kanskje helt uten grunn. Sier ikke at dette skjer hver gang, men jeg vet nok til å kunne si at det skjer alt for ofte. Man hører nemlig en del når man selv opplever barnevernet. Det er generelt alt for mange saker som bygger på synsing og egne subjektive meninger fra saksbehandlere i barnevernet.Barnevernet bør bli mer ydmyk, og godta at de ikke alltid har rett.

Sitat Arild: Ellers mener jeg fortsatt at mor kan være en utmerket omsorgsperson om f. eks. far har misbrukt deres datter bak ryggen på mor. Far vil bli fengslet og sikkert bli fratatt retten til kontakt med datteren. Så jeg vil tro at datteren kan bo med mor.Arild: Hva om mor ikke tror på dattern da? Tror du dattern vil få det bedre hjemme sammen med mor da?Du må snart begynne å tenke på hva som er best for barnet, og ikke hva som er best for foreldrene.

Jøss, her får Arild Holta virkelig kjørt seg. Men jeg må si meg enig med Tronden i prinsippene. Det er uheldig at slike debatter trekker til seg så mange med sterke, fastlåste meninger. Jeg registrerer at mange med førstehåndskjennskap til barnevernet - og som etter egen mening har blitt urettferdig behandlet og urettmessig dømt - ofte deltar i slike debatter. Det kan være en bra ting å være engasjert i et tema fordi man selv har kjent det på kroppen. Men når man er såpass involvert mister man gjerne også gangsynet og evnet til objektivitet...Jeg hadde en stund et meget negativt inntrykk av barnevernet. Det var fordi jeg kjente til en dame som jobbet der som etter min mening var fullstendig syk i hodet og uegnet for jobben hun skjøtte meget dårlig. Så inviterte jeg meg selv til politisk audiens hos barneversjefen her jeg bor, og ble mektig imponert over innsatsen, det faglige nivået og resultatene de kunne vise til. Der var det ikke noe mål i seg selv å ta flest mulig unger fra sine foreldre, men de hadde fokus på å hjelpe HELE familien utifra deres individuelle utgangspunkt. I dette arbeidet var det noen ganger nødvendig å skille ungene fra foreldrene, hvertfall for en periode.Jeg synes generelt folk skal være veldig forsiktige med å kritisere avgjørelsene fagfolk tar. Jeg vet jeg ville bli provosert om noen som hadde lest seg opp på egenhånd i mitt fag blandet seg opp i avgjørelsene jeg tar på jobb!

Fosterbarn, om det du sier er tilfelle, ville jeg tro at barnet ikke burde være hos mor. Et barn som har slike sår, bør absolutt være en plass hvor det får ubetinget støtte. Jeg vil også tro at retten vil legge avgjørende vekt på barnets ønske.Men jeg brukte altså et eksempel som vil være det vanlige, at mor føler seg like trampet på som barnet. Vi må holde oss til det generelle, for ellers kan vi diskutere unntak i lang tid fremover. For du mener vel ikke at alle mødre vil være i en benektende modus?Jeg sier det for tredje gang: Noen barn bør være i fosterhjem. Har det sunket inn? Jeg har hele tiden konsekvent snakket om feil saksbehandling, ikke alle de sakene som er behandlet riktig. Det er ikke noe tema. Alle forventes å gjøre jobben riktig. Det er bare det at i noen jobber er det mer kritisk og alvorlig når det gjøres feil. Noe blir kanskje uopprettelig. Barn mister kontakten med mer eller mindre hele sin familie og slekt på grunn av feil saksbehandling. Det er kjernen i mitt anliggende. Barnas rett. Det skjer feil i barnevernet, som på sykehus, i rettsvesenet, på jobben, overalt. Forskjellen er at innsynet og mulighetene for de som utsettes for en urett, er veldig svak i forhold til andre saker. Det kreves store menneskelige ressurser for å stå imot barnevernet, som er en helprofesjonell aktør i fylkesnemder og i rettsapparatet. Ingen fører antakelig mer saker for rettsvesenet enn barnevernet.Trond har etter hva jeg har forstått jobbet i barnevernet, og hans holdning er at vi lever godt med feil og barn som urettmessig fjernes fra sin familie. For ham kommer det an på sakens natur. Hva det betyr er jeg ikke sikker på. Antakelig er det viktigere å forsvare barnevernets handlinger enn å forsvare barnas rett.

Det er litt sykt å sammenligne barnevern med hvilken som helst annen jobb. (det er ikke snakk om noe elektriker) Det er snakk om det aller kjæreste vi har. Og selvfølgelig er det berettiget med kritikk av de som ikke gjør jobben sin, vi kjemper blant annet for det faktum at vi foreldre som regel kan mye mer om ungene våre, enn barnevernet kan. Det har ikke noe med utdannelse å gjøre, men erfaring og innsikt. Men det skader selvføælgelig ikke å ha lest barnevernloven, noe man blir tvunget til å gjøre når man opplever barnevern som forsøker å overkjøre foreldrene med sine meninger om barna. Det er kanskje et problem for ansatte i barnevernet at foreldre ofte kan mer enn dem selv om barn, spesielt når det er våre egne barn.

Hei GuroJeg leser at du er enig i Tronds prinsipper. Hva er det de går ut på?Du var en skeptiker til barnevernet og ble en "nyfrelst" barnevernsforkjemper, og det forundrer meg litt. Var det tilstrekkelig at du ble fortalt hvor riktig de gjorde ting, så var det greit? Jeg regner med at du ikke hadde innsyn i klientmappene til de som var i barnevernets filer? Eller fikk du innsyn? For det er vel bare mulig gjennom lesing av mappene at du kunne sjekket at de faktisk gikk frem på korrekt måte? Det er ofte stor avstand mellom liv og lære.Heldigvis er folk flest skeptiske til alle fagfolk uansett hvilken faggruppe vi snakker om. Erfaringen tilsier at fagfolk gjør feil. Fagfolk er Hvermannsen som deg og meg, med våre gode og dårlige dager. Når du maner til forsiktighet med kritikk overfor fagfolk, mener jeg du tar feil. Det er vår plikt å overvåke fagfolk enten det er på sykehus, politfolk eller andre fagfolk som har viktig og avgjørende innflytelse på våre liv. Du mener at foreldre ikke bør involvere seg og kjempe for barns rett til å være en del av et biologisk felleskap, fordi de ikke er objektive. Ingen er objektive, ikke barnevernet heller, så det er en illusjon. Om det nå er tilfelle at barnevernet gjør feil som alle andre, men ikke trenger å stå til ansvar for det, slik andre yrkegrupper som f. eks. leger må, hvem skal da tale barnas sak? Du? Vikingsupporterne? Barnevernsofre og deres foreldre har ingen talsmenn, de står tilbake med skammen, skyldfølelsen og avmakten over å ikke kunne beskytte sitt eget barn. Kunne du selv tenke deg å miste et barn urettmessig, for så å bare gå videre i livet uten å få si fra om at ditt barn har vært utsatt for stor urettferdighet? Noen knekkes og sier ingenting, bare lever med savnet og smerten, mens andre igjen har behov for å gi denne urettferdigheten et ansikt og en stemme. Synes du det er urimelig? Det ser ut for at de fleste som kritiserer disse foreldrene, ser det bare som foreldre som klager ut fra såret stolthet på egne vegne. De vil ikke annerkjenne at foreldrene faktisk er opptatt av barnets rettigheter. Trond, etter å ha tenkt meg om, tror jeg du blander mine og Arild Holtas innlegg sammen. Jeg vet ikke hva pk eliten er, som du snakker om.

Pappa fra Tromd: Nei du har helt rett. Barnevern ikke en hvem som helst jobb. Det å jobbe med emnnesker er generelt sett ikke en vanelig jobb.Tror du det virkelig lett for menensker som sitter å jobber i sosialetater og andre hele tiden?? Jeg har selv jobbet i sosialvesenet og mange går faktisk til grunne på grunn av dårlig samvittighet. det er ikke kalde maskiner som sitter der, men menensker. mennesker på godt og vondt som av og til gjør feil. Problemet med den jobben er at den ofte får helt fatale konsekveser for de menneskene man jobber ovenfor hvis det går galt.Men man må se en annen faktor ogås. det er ikke alltid mulig å gjøre noe som helst og når man kommer inn i saken er det ute å kjøre for løenge siden. Jeg forstår heller ikke hvorfor amn ikke gjør noe med barneverssystemet for det det trenger en forbedring. men når man fremstiller systemet alik Holta gjør som en gjeng psykopater og overgripere kan man ikke regne med at dialog og selvinnsikt er det som blir resultatatet. Arild : Dette er ikke en debatt for eller i mot slik du gjør det til. Fordi man er skeptisk til et system og ønsker endring er ikke det samme som å demnonisere alle som jobber der eller ønske det nedlagt.Jeg tro ikke biologi satår over alt. med et slikt utgangspunkt ville alle adopterte barn være i fare. jeg kjenner faktisk en del adoterte barn og perosner som har vokst opp i fosterhjem. jeg opplever ofte at deres største problem er fordommene og stakkarsliggjøringen av dem som mennesker.Beklager jeg blandet deg og Arild Holta. det var en stygg feil av meg

Trond,Jeg fremstiller det ikke som enten eller. Gang på gang har jeg sagt at vi trenger ikke diskutere det barnevernet gjør riktig. Nå sier jeg det for siste gang. Noen barn bør være i fosterhjem. Mitt anliggende er den mangel på korrigerende tiltak overfor de barn som ved feil saksbehandling blir plassert i fosterhjem eller institusjon. Vi må ha et barnevern da det ikke finnes noe bedre, så det er vi enige om.Ellers var det greit å få ryddet misforståelsen av veien.Ha en god dag!

Trond, skrev: Tror du det virkelig lett for menensker som sitter å jobber i sosialetater og andre hele tiden?? Jeg har selv jobbet i sosialvesenet og mange går faktisk til grunne på grunn av dårlig samvittighet. det er ikke kalde maskiner som sitter der, men menensker. mennesker på godt og vondt som av og til gjør feil. Nei! - Jeg tror ikke det er lett å ha en slik jobb. Spesielt ikke når man vet at det er blitt slik at mange mennesker, bruker trusler om å melde til barnevernet i samlivskonflikter etc. Og noen gjør det.. Det er ikke bare reel bekymring for barn, som kommer barnevernet i hende som såkalte bekymringsmeldinger.Dette er et samfunnsproblem, men det virker som om mange av de som jobber i systemet ikke er klar over hvordan folk kan være. Eller det er kanskje slik at de fortrenger virkeligheten, fordi det i mange tilfeller er umulig å skille mellom sannheten og den oppkonstruerte sannheten. Mange mennesker kan virke veldig troverdig, og kanskje tror de selv at det de sier er sant, men det de forteller barnevernet kan faktisk være langt fra sannheten om den det gjelder. Jeg har inntrykk av at veldig mange er naiv, enten vi snakker om lekfolk eller ansatte i systemet. Og jeg har snakket med en del mennesker i systemet i forbindelse med vår sak. De aller fleste tror at der barnevernet er koblet inn, må det være noe. Dette er derimot helt feil, hadde man undersøkt alle norske familier hadde de funnet noe på de aller fleste. Kommer kanskje litt an på hva man "henger seg opp i" .. Det er mye som ikke er omsorgssvikt, men barnevernet engasjerer seg alikevel sterkt. De lar seg rett og slett lure av påtatt bekymring for barn, for man skal jo tenke barnas beste. Tror ikke jeg hadde vært lenge i barnevernet før jeg hadde sluttet der. Det finnes alt for mange sterke krefter i barnevernet som nekter for virkeligheten.Jeg mener at barnevernet må bli flinkere å innrømme sine feil. De må ikke kjøre saker, så langt at de presser folk til å ødelegge seg selv i kampen mot "overmakten". Barnevernet sier alt for ofte at de bare vil hjelpe, selv om grunnlaget er en anklage. Barnevernet må bli flinkere til å fokusere på meldingene og avklare disse, synsing og mening om hva som er bra for våre barn, trenger ikke barnevernet å gjøre. Skal de tvinge noen til noe som helst, bør de ha grunnlag. Og ikke skjule seg bak at de bare vil hjelpe. Jeg lurer noen ganger på om barnevernet tror at vi er naiv eller dum, når de hevder at alle må være glad for hjelp. Det barnevernet gjør, er system teknologi, for hvis mottakeren blir bevist på tvangen, vil han automatisk motsette seg dette. En nullstilling av barnevernet er kanskje eneste løsning, barnevernet skulle vært et frivillig hjelpeaparat, så kunne man hatt en egen avdeling med spesialutdannet personell som tok seg av etterforskningen av anmeldelser, for det er det disse såkalte bekymringsmeldingene er. man må skille mellom kotroll og hjelp. Det går ikke å blande disse to tingene sammen, det sier seg selv, er det så vanskelig å forstå for dere som mener at barnevernet bare vil hjelpe..??Voksne ansvarsbeviste mennesker tar selvfølgelig de valg som er best for barna, man lar selvfølgelig ikke barnevernet bestemme hva som er best for barna, hvis det ikke er grunnlag for dette.Råd og veiledning kan vi selv søke, når vi har behov for dette.

Og slike ting som at det var rot på kjøkkenbordet, eller at barnet satt foran tv å spiste etc. - det kan de spare seg for når de skriver referater, ser ikke sammenhengen mellom dette og omsorgssvikt..Kan heller ikke si at jeg liker at de plukker ut alt som kan tolkes negativt i samtaler. Eksempel.Jeg var på en samtale med barnevernet, hvor jeg begynte å gråte, men jeg ble også sint. (behersket sint)Hva tror dere de skrev i referatet, ikke at jeg begynte å gråte, men at jeg er hard og at jeg truet med å politianmelde dem hvis de ikke lar oss være i fred. Det er helt sykt at de kan være så selektive og subjektive i sin fremstilling av folk. Og jeg har faktisk aldri i mitt liv gjort noen noe vondt. Jeg elsker barna, men blir av barnevernet fremstilt som en stor dritt, fordi jeg er uenig med dem på en del punkter. Jeg håper virkelig at dette ikke skjer hver gang noen blir bekyldt for omsorgssvikt, av personer som ikke er helt frisk...

Hei ArildJeg er enig med Trond i at man ikke skal demonisere barnevernet på bakgrunn av enkeltavgjørelser. Og jeg er enig med ham i at i noen tilfeller er det best for barna å bli plassert i et nytt eller midlertidig hjem. Å legge ned barnevernet er ikke aktuelt.Grunnen til at jeg fikk fornyet tillit til barnevernet som institusjon av at jeg fikk innblikk i hvordan de arbeider. Et aktivt samarbeid mellom høyt kompetente fagfolk som har som hovedmål å ta den avgjørelsen som er best for barnet. Jeg har ikke hatt innsyn i sakene, nei. Det ville stride mot taushetsplikten. Men som politiker får jeg jevnlig rapporter om ting som antall anmeldte saker, antall tiltak, behandlingstid og enkelte mer detaljerte, men anonymiserte, historier som eksempler. Disse rapportene i kombinasjon med foretatte observasjoner har overbevist meg om at det lokale barnevernet arbeider på en faglig god og trygg måte til det beste for de involverte barna. Jeg ser de prøver mange alternativer før de noen ganger med tungt hjerte må ta avgjørelsen om å separere barn fra deres biologiske foreldre.Jeg registrerer du mener det er viktig å overvåke fagfolk. Jeg har nok mer tillit til fagfolk enn deg, og jeg har tro på at fagfolk som samarbeider på den måten jeg har sett de kan gjøre, vil sikre at ikke feil avgjørelser blir tatt. Jeg tror uansett ikke det er en god ide at selvutnevnte forståsegpåere uten fagkompetanse blander seg inn i faglige avgjørelser i større grad. Selvfølgelig er det mulig å stille kritiske spørsmål, eller be om en ny vurdering på bakgrunn av informasjon man mener har blitt oversett. Men den faglige avgjørelsen må tas fagfolkene. Og fagfolkene er absolutt mer objektive enn de involverte barn og foreldre i en barnevernsak, jeg skjønner ikke at du kan mene noe annet.

Til alle som maate foele for det: gaa til FO,s hjemmeside og les rapporten om hvor mange som soeker til sos. hoegskolen og hva de vil med utdannelsen! For meg var det skremmende lesing. Over halvparten soekte skolen fordi den ga makt!Egenerfaring har jeg som veileder for sisteaarsstudenter og foelge for folk til de samme. Jeg kan love de som stiller spoersmaal til meg at det var en skremmende opplevelse aa se hvordan de forandret seg fra aa soeke det beste for klienten tilaa direkte si at slik gjoer vi det her!! til og med naar feil ble paapekt, var villigheten til aa gaa tilbake fravaernde! Egen bakgrunn er omgang med ANDRES barn paa dagtid og egne resten av tiden i snart 35 aar.

Skal lese undersøkelsen, men jeg stiller et lite spørsmål. Ønske om makt kan jo liek godt være ønske om innflytelse. Innflytelse for å gjøre sammfunnet bedre.Jeg ønsker meg selv mer makt, men ikke for makten skyld men fordi jeg ønsker at mine visjoner skal bli satt ut i livet.

Mange i barnevernet er nok altfor glad i makten de har og misbruker den. Bare for å preisesere fra start her, jeg er for at vi skal beholde et barnevern. Men i den nåverende form er jeg på mange områder i mot.Jeg er med på et forum som er ei motvekt til A.Holta's forum. (Mange innlegg fra pappa_fra_troms der også)Jeg hadde den samme naive og godtroende holdningen som de fleste her i landet har til BV, inntil jeg fikk oppleve hvordan de jobber. Det var en vond opplevelse som jeg ikke unner noen å oppleve. Det er som pappa_fra_troms skriver flere plasser, det negative de klarer å "finne" på er det som blir vektlagt. Om noen de snakker med har masse rosende å fortelle om foreldre og barn, så blir det skjult. Men kommer det 1 liten negativ bemerkning så blir den vektlagt og brukt mot en og forsterket. Det kan vere en liten bagatell. Er barnet tilbakeholdent blir det brukt mot en, er det veldig aktivt er det like ille. Om det er et barn med ADHD har ingen betydning ofte. Da skal en påtvinges "hjelpetiltak" Gud hvor jeg hater det utrykket!!!! Når en kommer til akkurat det er BV helt fastlåst, da må det med en gang settes inn påtvungen barnehageplass, SFO, støttekontak eller avlastningshjem. Andre alternativ finnes visst ikke. Er ikke snakk om å se på den aktuelle fam situasjonen for å se om det er det fam trenger. Andre hjelpetiltak har jeg tilgode å se nevnt. Kom akkurat på et par til som er "like" bra....... mødrehjem og miljøterapaut.Så kommer den som er veldig tung for mange "innhenting av opplysninger". Da skal det undersøkes skikkelig om de ikke kan finne mest mulig negativt, en saksmappe kan fort komme opp i et skremmende antall sider. Har lest en saksmappe på ca 150 sider. Der gikk de rundt 20år bakover helt til foreldrenes tenåringstid for å finne mest mulig negativt. Dessverre så er det vanskelig å tro at det er tilfelle at de går frem som de gjør før en opplever det selv. Hadde noen fortalt meg det jeg idag vet både av selvopplende opplevelser og hva jeg har fått kjennskap til fra andre for noen år siden hadde jeg nok ikke trodd så mye på det. Men det er utrolig stor skade de kan gjøre på en fam, jeg sliter fortsatt med tilliten til folk. Har gått fra å vere veldig sosial til nærmest å bli usosial, har flyttet det sosiale livet fra RL til internett.Er altfor mange som er blitt uriktig behandlet av BV til at det bør få lov å fortsette. Vil tilføye tilslutt at jeg syns det er like ille med alle de barna som virkelig trenger hjelp av BV som ikke får noen hjelp. Er for mange av de!! Mange som burde vært tatt ut av hjemmet og plassert i fosterhjem.Kom gjerne innom vårt forum, der er de like velkommen de som er for BV som mot. Vi ønsker oss fosterbarn som har erfaring fra det osv.... (en må vere reg for å få tilgang til mange rom)

Hei GuroJeg tror nok de fleste er enige om at noen barn har det best i fosterhjem. Hva du legger i demonisering vet jeg ikke, men at det åpenbart må være mange som mener at barna deres er utsatt for et overgrep fra barnevernet, må være nokså klart. I motsetning til deg er det altså kompetente folk som har forsket på barnevernet, og de er kommet til en annen konklusjon enn det du har. Det stilles spørsmål både med metoder og rettsstilling til barna. I Stavanger er det nettopp en sak hvor mor ikke har vært i kontakt med barnevernet, hvor barnet allikevel ble tatt fra henne. Hennes første møte med barnevernet var da hun ble forkynt den "gode nyheten". Så hvor var hjelpetiltak og den gjennomtenkte saksgangen her?For meg virker det som du er lite reflektert og lite spørrende i forhold til et meget alvorlig tema. Jeg spurte Trond hvor mange barn han mente kunne bli feilplassert og tatt fra familien, og det samme synes jeg du også burde svare på. Mener du 1-20 eller 100 i året? Jeg forstår av det jeg leser at dere mener at en del barn kan ofres for at barnevernet skal beskyttes. Med din innstilling til fagfolk forstår jeg jo at du nærmest forsvarer feil om de så er gjennomgående. Kanskje det er riktig å ofre barna slik at fagfolkene ikke blir lei seg? Jeg for min del kan ikke se at et eneste barn kan feilbehandles, og det bør uansett være det en tilstreber.Jeg antar at du arbeider i det offentlige, kommune eller stat, siden du ikke liker å bli utfordret av "almuen". Eller så må du ha en spesiell jobb som krever en veldig spesiell kunnskap, bare for å spørre deg om noe.For resten av oss fagfolk tror jeg ikke det er noe problem å bli utfordret på utført jobb eller under prosessen. De beste beslutningene blir ofte til ved at mannen i gata engasjerer seg og lager alternative forslag. Det kan være ubehagelig noen ganger, men det er helst når vi fungerer dårligst at vi føler ubehaget. Ingen liker å vise sin dårligste side. Innsyn er en demokratisk rett, og det er vår forbannede plikt å svare og spør. Du overdriver og blir litt pompøs på dine og barnevernets vegne når du mener at det er bare "dere fagfolk" som har muligheten til å se rett og galt. Jeg må si at din holdning skremmer meg litt.

Arild jeg har aldri sagt at systemet ikke har feil. Men det finnes ingen eksakte tall på hvor mange som kan ha blitt feilplassert Kommer med lenger svar senere.

Jeg skjønner at de som jobber, eller har jobbet i systemet, aldri kommer til å innrømme at barnevernets påstander om objektiv behandling av saker, er noe forbannet tull.. Ingen kan være objektiv, det er bare å fjerne det ordet fra ordlisten med en gang. Foresten så er det slik at familien selv kjenner sin egen situasjon best, det er bare snakk om å tro på det familien selv forteller og sammenligne dette med fakta i saken. Barnevernet er fastlåst i at de vet best, og oppfører seg slik at man får en følelse av at alt man sier er løyn. Du skal være forbannet sterk for å holde ut en lang undersøkelse i barnevernet. Dette utnytter de, og mange gir seg nok.Det står i barnevernloven at barnevernet skal undersøke meldingen i samarbeide med foreldrene. - Men det gjør de som regel ikke!Så mye vet jeg..

Det er ikke slik at noen i systmet eller oss som har jobbet i det autamoatisk fiorsvarer alt. Men når m

Jo det er faktisk slik at veldig mange mennesker automatisk forsvarer seg. Og jeg vet at det er mange fler enn de som jobber i barnevernet som gjør dette.. Vi er tross alt bare mennesker. - Og jeg må selvfølgelig ta meg selv i det noen ganger, men jeg har livserfaring nok til å forstå at det handler om selvinnsikt og evnen til å innrømme at man kan ta feil. Jeg ser faktisk på enkelte i barnevernet når de blir sur og fornektende. De griner gjerne litt på nesen, og vil ikke høre snakk om at det kanskje ikke er slik som de trodde at det var. Et av problemene er at mange søker beviser for det som er påstått, og overser resten.. Det er en klassisk tabbe, som mange gjør.Jeg savner at barnevernet og andre offentlige etater lærer seg å snu i tide. Det burde kunne forventes at offentlig ansatte var mer bevist på at det ikke alltid er slik som man tror. Noen ganger finnes det faktisk dokumentasjon som barnevernet glatt overser.Les litt filosofi og sosialvitenskap, så skjønner dere hva jeg mener. Jeg trodde dette var en del av pensum for barnevernpedagoger..Og ikke ta alt så utrolig personlig, som dere ser ut til å gjøre.. Det er ikke nødvendig å lage en sak av selve saken, bare fordi den/de som er under "etterforskning" ikke er enig i alt dere sier og gjør. Dette kalles prestisje og matmissbruk.. I slike saker tenker ikke barnevernet barnas beste, men på seg selv og sin egen posisjon.Jeg tror ikke at vår sak er så veldig unik, som noen sikkert vil påstå, hvis vi vinner saken.

Arild!Jeg kan kun snakke utifra egen erfaring, og min erfaring med barnevernet tilsier at jeg har tillit til dem. Jeg nekter ikke for at det finnes tilfeller som kan være alt annet enn tillitsvekkende, men allikevel har jeg en generell tillit til barnevernet som institusjon. Det er ikke snakk om å "ofre" x antall barn i året, eller unngå dette ved å legge ned barnevernet og la hele greia seile sin egen sjø. Eller hva er etter din mening alternativet til dagens system? Noe som sikrer at det aldri begås feil og at avgjørelsene som taes alltid uten unntak er de beste for barnet.Jeg jobber ikke i staten, kommunen eller det offentlige. Jeg er fagperson med fagutdanning innen et ganske spesielt område. Jeg opplever stadig at utenforstående eller fagpersoner innen relatert fagområde mener noe om mitt fagområde. Noen ganger i form av en positiv dialog som det kommer noe godt ut av, andre ganger ikke. Uavhengig av dette har jeg av prinsipp tillit til at fagfolk vet best på deres område.

En faglig vurdering forutsetter at man har informasjon som stemmer med det som faktisk er tilfelle i den enkelte sak. Dette kan man aldri få i barnevernsaker, der saken noen ganger bygger på informasjon som kommer fra personer som ikke er fagpersoner, mange bygger sine påstander på enkeltstående "observasjoner" og rykter. Det er også slik at mange overdriver og vrir på det de forteller videre. Dette bryr ikke barnevernet seg om. De skal jo tenke på barna. Men hva forventer de, selvfølgelig blir folk forbannet når noen farer med sladder, som blir oppfattet som sannheten av det offentlige.Og dette kaller de å være objektiv.Kanskje kommer det også litt an på om den som er barnefaglig utdannet har livserfaring nok til å se hva som dreier seg om barn, og hva som dreier seg om uenigheter mellom voksne.Jeg oppfordrer alle som mener at den barnefaglige vet best, til å forsøke å se virkeligheten slik som den egentlig er, og menneskene slik de er. Fagpersoner låser seg ofte til faget, og glemmer derfor at konklusjonen krever at grunnlagsmaterialet er riktig.

En lege foretar en undersøkelse, og kanskje har han en misstanke om hva som feiler deg, men han sier kanskje ikke noe sikkert før det foreligger svar på de prøvene han tok da du ble undersøkt. Hvis prøven viser noe annet enn det han hadde misstanke om, så forteller han selvfølgelig dette og stiller sin diagnose. Barnevernets arbeid bygger på menneskelige observasjoner og tolkning, kombinert med egne meninger og faglig kompetanse. Det finnes ikke noen sikre tester, for hva som er god nok omsorg. Det finnes heller ikke noen felles forståelse for hva som er god omsorg. (tenker ikke på alvorlig omsorgssvikt, men på de tilfellene barnvernet synser og mener om barn og deres behov)Det er mange feilkilder.. - Hvis den dagen kommer, at barnevernet blir mer bevist på dette og er villig til å innrømme at de ikke alltid har rett, da kan vi snakke om å skape åpenhet og tillit til barnevernet, ikke før..Foredrene kjenner barna og deres situasjon bedre enn fagfolk. Derfor heter det også at fagfolkene skal tilby sine tjenester, og at de skal legge vekt på foreldrenes meninger. Barnevernet må ikke tro at de alltid vet best. Noen ganger har kanskje "klienten" mer livserfaring og kanskje til og med faglig bakgrunn som setter han i stand til å kunne vurdere både dokumentasjon og hva som er barnas beste. Barnevern dreier seg ikke bare om barn. Det er først etter at meldingen er avklart at det dreier seg om å bruke den barnefaglige delen av utdannelsen.

En lege foretar en undersøkelse, og kanskje har han en misstanke om hva som feiler pas, men han sier ikke noe sikkert før det foreligger svar på de prøvene han tok da vedkommende ble undersøkt. Hvis prøven viser noe annet enn det han hadde misstanke om, så forteller han selvfølgelig dette og stiller sin diagnose. Barnevernets arbeid bygger på menneskelige observasjoner og tolkning, kombinert med egne meninger og faglig kompetanse. Det finnes ikke tester som kan fortelle om barn får god nok omsorg. Det finnes heller ikke noen felles forståelse for hva som er god omsorg. (tenker ikke på alvorlig omsorgssvikt, men på de tilfellene der barnvernet synser og mener om barn og deres behov, det finnes mange slike saker også)Det er mange feilkilder.. - Hvis barnevernet blir mer bevist på dette og innrømmer at de ikke alltid har rett, da kan vi snakke om å skape åpenhet og tillit til barnevernet, ikke før..Foredrene kjenner ofte barna og deres situasjon bedre enn fagfolk. Derfor heter det også at fagfolkene skal tilby sine tjenester, og at de skal legge vekt på foreldrenes meninger. Barnevernet må ikke tro at de alltid vet best. Noen ganger har kanskje "klienten" mer livserfaring og kanskje til og med faglig bakgrunn som setter han i stand til å kunne vurdere både selve saken og hva som er barnas beste. Barnevern dreier seg ikke bare om barn. Og det er først etter at familiens situasjon er avklart at den barnefaglige kompetansen kommer inn. På dette området er det mange i barnevernet som synes å svikte. De forsøker ofte å la undersøkelser gli over i hjelpetiltak, uten noen form for avklaring.Jeg ville aldri sagt meg skyldig i noe jeg ikke har gjort, bare for å slippe unna en strengere straff. Men barnevernet ser ut til å praktisere en slik praksis i mange saker. Og hvis du ikke godtar tiltakene deres, så straffer de deg ved å fortsette sine undersøkelser. Fristene bryr de seg ikke om. Det finnes mange eksempler på saker som har gått over flere år.

La oss ta det fra andre siden. Man oppdager at barnet har problem. Barnet søker enkelte ganger også hjelp for dette problemet.Selvfølgelig er det umulig å fortelle foreldrene at dette har skjedd på grunn av taushetsplikt ovenfor barnet.Barnet kommer fra en god ressurssterk famile, men de har allikevel ikke evvnet å hjelpe barnet. Fasade kan ofte være full av dritt. To ting kan da skje og det skjer: I det mn forsøker å gjøre noe setter foreldrene seg tild e garder på bakbena, selv om man forsøker å lansere ulike alternativer.To: Den hjelpen man forsøker å gi viser seg ikke å være nok. dette kan enten være mangel på resurser eller rett og slett at det ikkee r mulig å gjøre noe som helst. Uannsett sosialarbeidere og barnevern for automatisk skylden. Kan de forsvare seg?? nei i mange tilfeller ikke fordi taushetspliketn ovenfor klienten fortsatt gjelder. Barnevernet bygger iukke alltid på observasjoner kun fra dem selv, men fra oppsøkende tjenester, skole osv osv. Det er sjeldent at barnevernet selv helt og alene er hele prossesen.Men la oss ta det på en helt annen måte. La meg stille noen spørsmål til debatt.- Hva og hvordan vil du det hele skal endres??- Skal informsasjonsplikt ovenfor foreldre komme foran taushetsplikt til deres klienter.lik kan jeg fortsette i det evige, men jeg velger å ta en pustepause her.

Taushetsplikt er et veldig viktig område å diskutere i denne sammenheng.Jeg tar utgangspunkt i vår sak, som startet pga en ?anonym? meldingVi vet at det er min kones nærmeste familie som har meldt oss til barnevernet. Det er ikke noen av de vi har hatt mest kontakt med, men den delen av familien som vi har hatt et noe anstrengt forhold til. Hennes søster og niese viser seg å kunne knyttes direkte til flere av påstandene i meldingen. Men det er niesen på 15 år som har vært hos barnevernet. (ikke våre egne barn) Vi har undersøkt selv, og funnet ut hva flere av disse påstandene skal bygge på. Dette forteller vi til barnevernet, men de velger allikevel å ikke bekrefte kildens identitet. Barnevernet sier at det kan være naboer eller andre som har meldt oss. (vi har derimot fått bekreftet hvem som er kilden av kildens egen far og andre i familien)Barnevernet valgte i utgangspunktet å behandle kilden som troverdig, og startet derfor sak. I ettertid har det kommet frem flere ting som tyder på at det kilden har sagt ikke kan stemme med virkeligheten, hun hadde tross alt påstått at vi er alkoholikere og at vi skulle trenge avrusing. (skal bygge på at jeg angivelig ved en anledning skal ha styrtet seks pils)Barnevernet påstår også at vi skal kunne finne på å hevne oss på kilden hvis vi får dette bekreftet. (vi har aldri skadet noen, dette bekreftes også i politiattest) Vi ba om navnet på kilden for å få dette bekreftet. Men barnevernet bruker unntaksbestemmelsen i loven, som gir dem rett til å holde kilden anonym, hvis det er fare for hevnaksjoner eller rikets sikkerhet.Barnevernet finner selvfølgelig at vi ikke på noen måte trenger avrusing og at vi ikke kan ha et slikt forhold til alkohol som påstått. (vi stilte oss åpen for undersøkelse, og velger å avstå helt fra alkohol inntil denne saken er avklart) - I denne undersøkelsen finner de derimot ut at vi har et barn på to år som er sjenert overfor fremmede. De finner også ut at vi har en gutt på fire som har vært under medisinsk behandling fordi han er for tidlig født og manglet hørsel inntil han ble operert ved to års alderen. Han på fire er i barnehage fordi vi har søkt han inn i barnhage, vi har til og med et samarbeid med PPT. (forsinket språkutvikling, som for øvrig ser ut til å stabilisere seg i forhold til hans alder) Når man ser bort fra det som gjelder han på fire, så finnes det bare positive rapporter. Vi har fem barn til sammen. Barnevernet forsøker også å nekte meg partsrettigheter i saken for han som er fire, fordi jeg ikke er hans biologiske far. Jeg og min kone er gift, saken gjelder forhold i vårt hjem, og eventuelle vedtak i saken vil få konsekvenser for meg. Og da er jeg selvfølgelig part i hele saken. Det kan virke som om barnevernet i denne saken ikke tåler at vi kjenner lovene og våre rettigheter. Kanskje er dette grunnen til at de velger å forfølge saken, selv om meldingen allerede er avklart. Nå bringer de saken inn for Fylkesnemnda med krav om barnehage for datteren vår (2) og krever samtidig tilsyn i hjemmet. Men de har ikke stevnet kilden som vitne. Det de nå har fokusert på er han på fire sine problemer som følge av det han har slitt med, og egne meninger om datteren vår. Datteren vår har gått fra å være en normal frisk toåring ? til å bli fremstilt som nærmest tilbakestående i denne saken. Dette på tross av flere positive uttalelser fra lege og andre som har observert henne mer enn det barnevernet har gjort. Saken bygger derfor på at vi har nekter å ta imot barnehageplass, og at barnevernet mener at de må ha en konklusjon i saken, kanskje for å berge seg selv og sine tidligere vurderinger. Det har blitt en stor sak av dette, og nå er barnevernet såkalt alvorlig bekymret. Datteren vår har gått fra å være en helt normal toåring. - til å bli fremstilt som nærmest tilbakestående i denne saken. Jeg skal se den som ikke blir forbannet når slikt skjer. Min mor som forøvrig er barnepleier, ringte med en gang til barnevernet når hun leste konklusjonen. Ikke noe særlig å lese at barnebarnet er et meget passivt og mimikkløst barn og indirekte påstander om omsorgssvikt, når man vet at dette ikke stemmer. Det er helt sykt, var det første hun sa da hun leste konklusjonen.....

Barnevernet ødelegger for seg selv, ved å ikke sørge for den åpenhet som er ment å være overfor den saken gjelder. Etter hvert som flere, som selv har fagkunnskaper om barn, ser at barnevernet ofte bygger sine saker på svært subjektive meninger om barn, da vil det bli enda mer "bråk" enn det er i dag..Barnevernet kan ikke oppføre seg som værhaner, og regne med at dette er greit. Det er klart foreldre og andre som ser at barnevernet kan oppføre seg slik, blir forbannet og kritiserer dette. Man kunne sette i gang en undersøkelse av alle norske familier, da regner jeg med at legen som kanskje har det litt rotete hjemme, eller sykepleieren som blir litt sint på barnet mens barnevernet er på besøk, reagerer ganske kraftig på det som kan påstås i barnevernsaker. De vrir og vender på ting som i andre sammenhenger oppfattes som positivt i omsorgssammenheng.I vår sak var det negativt at datteren sitter en del på fanget, i en annen sak der det var snakk om forsterforeldre som fikk behandlet en sak om samvær i nemnda, satt fosterdatteren stille og rolig på fanget under hele saken. Nemndsmedlemmene lurte på hvordan fosterfaren fikk dette til. (jeg kjenner denne fosterfaren meget godt, og han er rystet over at de kan behandle saker slik som i vår sak)JEG BLIR SÅ EITRENDE FORBANNET PÅ SLIKT TULL!!!!! - Er det noen som er uenig med meg i dette, så tror jeg dere bør tenke over saken, og forsøke å sette dere inn i hvordan dere selv ville reagert om noen påsto noe som dere selv vet ikke er sant...Det går ikke an å snakke fornuftig med barnevernet, alt du sier blir oppfattet galt. Til og med at jeg er redd for små barn, og sjekker dem en ekstra gang om kvelden, ble oppfattet galt. Du må jo bli sliten av å sjekke om barnet puster, sa barnevernet. - Nei jeg blir ikke det, jeg gjør dette fordi jeg er glad i barnet og fordi jeg vil sørge for at hvis det en dag skulle være noe, så oppdager jeg dette. Det er til og med galt å bry seg om barna.. SYKT er det eneste riktige ordet. Kommer dere i kontakt med barnevernet. Ikke si noe som helst, kontakt advokat med en gang, selv om barnevernet sier at de bare vil hjelpe og fremstiller saken som om den ikke er alvorlig. Saken kan fort bli alvorlig, hvis dere ikke er enig med barnevernet, og da er det ikke godt å si hva de kan finne på.

Jeg er foresten lei av å argumentere og forsøke å snakke fornuftig med barnevernet som mener at de alltid vet hva som er best for alle barn. Har forsøkt dette i over seks måneder. Gleder oss derfor til saken er ferdigbehandlet i nemnda, og en eventuell anke-sak i retten er over. Hvis vi vinner i nemnda, burde vi kanskje invitere alle involverte parter på en helaften med gratis pils til alle. :)Regner med at lederen i barnevernet ikke ville stille opp. For hun er nemlig svært så forbannet fordi vi stiller motkrav, snur seg vekk når vi treffer henne i butikken, barnehagen og ellers.Vi merker selvfølgelig at hun er brydd av saken. Men vi har sagt at hvis de er villig til å diskutere på likt grunnlag og med gjensidig respekt, så stiller vi gjerne opp. Dette vil ikke barnevernet, og derfor blir det sak i nemnda. Det er ikke mulig å vite hvor mye usynlig moralsk makt barnevernet har, før man selv opplever dette, eller kjenner noen som opplever barnevernet på kroppen, og vet at det som kommer frem i saken ikke stemmer.Nå tar også jeg en pause. Hvis ikke noen skriver noe som engasjerer meg.. :) God middag!

Hei Guro!Jeg har aldri nevnt at barnevernet skal legges ned. Om du leser noen av mine innlegg vil du se at jeg til det kjedsommelige har repetert at noen barn bør være i forsterhjem. Det betyr altså som en konsekvens at vi må ha et barnevern. Har du ikke fått med deg det?Mitt anliggende er fortsatt barn som lider urett. Jeg synes faktisk at barnevernet skulle ha en null visjon som så mange bedrifter og til og med staten har i enkelte dept. Ingen tror jo at det blir null, men om det er målet, blir resultatet bedre enn om en ikke har noen visjon. Jeg sitter med en følelse av at dette med barn som lider urett, ikke er så viktig som det burde være. Det høres ut som; ja, ja, bli nå ferdige med det maset. Her er det vern av barnevernet som gjelder. Barna kan jo ordne opp for seg selv, det er barnevernet som må beskyttes.I andre bransjer i det private næringslivet har en systemer som skal ivareta feil, for å få disse korrigert. Det burde være et minimuskrav også for barnevernet. Men gjøres det en jobb som i mange tilfeller ikke tåler dagens lys, så er det klart at det er det siste de ønsker. Taushetsplikten kunne blitt godt ivaretatt i et slikt system. Det er jo det barnevernet bruker som skjold når det er noen som ønsker innsyn og kanskje finner feil.Som fagpersoner møter vi alle de situasjonene du beskriver, men vi forstår og verdsetter dette helt forskjellig. Det kan komme av at du har en så spesiell jobb at kun få mennesker vet noe om det du jobber med i det hele tatt.Men at du på generelt grunnlag kan mene det du her hevder, synes jeg er merkelig og ikke ganske lite arrogant. Litt ydmykhet i forhold til andre menneskers evne til å forstå og ressonere har ikke skadet noen. Diskusjonen er jo ikke om fagfolkene er best, det er vel åpenbart. Her er det snakk om å involvere den svake parten i prosessen på en måte som tjenter begge parter. Uanstt bakgrunn eller legning burde alle mennesker behandles med respekt av offentlige kontorer.

Guro, skrev: Uavhengig av dette har jeg av prinsipp tillit til at fagfolk vet best på deres område.Har du så stor tillit til fagfolkene?, så har du kanskje ikke erfaring som setter deg i stand til å se det som er galt.. Fagfolk er også mennesker, og det finnes alle typer mennesker også blant fagfolk. Alle kan vi gjøre feil, problemet er at mange ikke vil innrømme dette, fordi det ikke er heldig for dem selv.. Andres feil kan derfor gå ut over uskyldige barn og deres foreldre, slik som i barnevernsaker, der saksbehandler rett og slett har gått i lås.Saksbehandleren i saken vår sa følgende i en av de mange samtalene vi har hatt, "med hånden på hjertet, så går det aldri prestisje i barnevernsaker" - her lyver han, det vet vi alle. Når barnevernet lyver, selv om de burde skjønne at vi forstår at det er tøvete påstander de kommer med, så lurer jeg litt på hva de tenker på.. Eksempel: Vi vet hvor påstandene i saken kommer fra, men barnevernet hevdet alikevel at det kunne være naboer eller andre, selv etter at vi hadde fått våre misstanker bekreftet fra flere hold. Andre ting som bekrefter at de lyver er når de sier at et resultat av saken kan bli anbefaling om barnehage, men hvis vi ikke ønsket dette, så ville det heller ikke bli slik. Dette sa de i starten, men når de hadde plaget oss lenge nok, slik at de fikk våre gjentatte krav om innsyn etc. på oss, så blir det sak i nemnda. Barnevernet er urolige og alvorlig bekymret for våre barn, fordi vi angivelig skal ha en påfallende negativ innstilling til det de kaller hjelpeapparatet.Det er et uredelig maktspill de driver med! Og det handler overhode ikke om samarbeid. Det kan godt tenkes at en person som selv ber om hjelp, ikke har noe negativt å si om barnevernet, men det er ikke disse sakene som blir kritisert.

Hvem er mest troverdig: Er det han som gråter og sier at han er bekymret, samtidig som han sniker inn en hel del nedlatende og negative ting om motparten? Er det den som sier det han mener, og ikke noe mer? Eller er det den som flyr i taket og blir forbannet? Det er svært vanskelig å finne sannheten, uten å kjenne mer til den enkelte sak. Barnevernet har ikke mulighet til å finne sannheten, når de fokuserer bare på barna. Kanskje man skulle få et klarere skille mellom undersøkelse og tiltak. Det burde være noen andre enn barnevernet som vurderte alle saker, før det kan settes inn tiltak som resultat av en melding til barnevernet. Klarere linjer på krav til dokumentasjon etc.Fortell oss hva som er omsorgssvikten, det burde være et minimumskrav.

Hei.Jeg har jobbet ved institusjoner i 15 år og har bekjente og venner som har vært i systemet (barnevernet) i flere år. Jeg har bl.a jobbet med incestofre og må få lov til å være anonym her, pga taushetsplikt. Jeg synes Arild er litt for naiv i sine tanker om barns forhold til foreldre og litt skrudd i sine tanker om statistikker om hvordan det går med barn som har vokst opp i systemet. For det første vil tillit til foreldre være fullstendig ødelagt i tilfeller hvor et barn er blitt misbrukt av en forelder. Hvis det er faren som har misbrukt barnet vil moren ikke som regen være uvitende, som Arild hevder, men hun vil være klar over hva som foregår. Hun vil enten forsøke å overse det eller hun vil benekte ethvert kjennskap til at hun visste om forholdene, men barn vet at mor vet og bør derfor få slippe p fortsette å bo med henne. Dette er slik de fleste sakene ser ut Arild. Når det gjelder barn som bor ved institusjoner er dette barn som er veldig ødelagt fra biologiske foreldres side. Det er sant at det ofte vil kjennes som et dobbelt svik eller straff for barn å bli tatt fra foreldrene, men den skaden som gjør at de senere får relasjonsproblemer, noe som er hovedgrunnen til at mange unge fra institusjoner eller fosterhjem ikke blir lovlydige, gode borgere, har oppstått tidlig i livet. Den er i de aller fleste tilfellene en skade påført av foreldre. Som regel er skadene allerede skjedd før barnet blir fanget opp av barnevernet, nettopp fordi man tar store hensyn til foreldre noe som går på bekostning av barna som må bli altfor lenge i hjem ingen bør måtte bo i. Når de så kommer på institusjon må fagpersonalet der forsøke å snu en utvikling på som regel veldig kort tid, og det er dermed ofte at en slik manøver mislykkes. Dermed får du en statistikk som sier at det ikke ofte går bra med barn fra institusjoner. Er det slike hjem du mener et uskyldig barn skal "få lov til" å bli i?Håper du prøver å sette deg litt mer inn i problemstillingen her Arild, før du uttaler deg igjen, for for meg høresd det ut som om du er forført av én mening. Av med skylappene er du snill.

Tusen takk for en fin og fyldig kommentar. Håper Holta leser den og lærer litt.

Jeg vet ikke hvem som har satt seg best inn i problemstillingen. Men det kan virke som om miljøteraputen her, har satt seg for dårlig inn i hva kritikerne egentlig mener. De aller fleste, også Arild mener at misshandling, missbruk etc. skal straffes, og at det finnes personer som aldri skulle hatt barn. Problemet er at barnevernet forsøker å være "spåkjerringer" i mange saker. Problemet er også at barnevernet missbruker begrepet barnas beste, og at ingen kan si noe sikkert om hva som er god nok omsorg. Når forskerne strides og de barnefaglige ikke er enige med seg selv, da burde det virkelig ikke gå ut over uskyldige barn og foreldre. Spørsmål til miljøterapauten: Når mener du at man skal kunne pålegge foreldre som ikke har missbrukt eller misshandlet barn tiltak i barnevernet? Mener du at foreldre som ikke har gjort noe galt, men kanskje har litt dårlig økonomi, skal bestemme selv om de ønsker tiltak for sine barn, eller skal barnevernet bestemme dette?Hvor mener du terskelen for inngripen i familien skal ligge? Hva skal til for å kunne avgjøre om det foreligger såkalt omsorgssvikt?Kan du definere omsorgssvikt?- Jeg tenker ikke på vannskjøtsel, misshandling, eller missbruk. Men på det man kaller omsorgssvikt, for dette er nemlig et svært utvannet begrep, som desverre missbrukes av enkelte i barnevernet.

Miljøteraputen, skrev (til Arild): Av med skylappene er du snill.Jeg blir kjempeprovosert, når vi vet at utrolig mange fagpersoner har skylapper. Kanskje diskusjonen burde dreie seg om fagpersoner med skylapper, større enn fotballer.. - Jeg har snakket med mange fagpersoner som nekter å innrømme at mennesker kan missforstå, misstolke og overdrive. (noen er klar over dette, og sier at systemet ligger til rette for de som ønsker å missbruke det, men det er langt fra alle)Kanskje de barnefaglige burde tenke litt over at det finnes mange mennesker som ikke evner å se virkeligheten slik den virkelig er, og at noen faktisk missbruker systemet. Nei, slutt å være naiv og tenk litt over dette.Vi vet alle at systemet også gjør mye bra, men dette bør ikke overskygge de problemene som finnes i systemet!

Miljøteraputen, skrev: Hvis det er faren som har misbrukt barnet vil moren ikke som regel være uvitende, som Arild hevder, men hun vil være klar over hva som foregår.Dette er sikkert riktig i mange tilfeller, men hva med de tilfellene der det faktisk ikke er slik. - Hva hvis moren, ikke vet hva som har skjedd?Det kan virke som om miljøterapauten har låst seg fast i en faglig "korekt" mening, og det er akkurat slike holdninger som er problemet.. Når skal de som jobber med barn og unge, lære seg at det ikke alltid er slik som man tror, selv om man kan finne faglig dekning for sine påstander..? Hvem er det som er naiv, jeg bare lurer? Hvordan skal man kunne vite om denne moren har vært klar over situasjonene, eller ikke? - Har man gode nok kunnskaper og rutiner som kan avklare dette? Jeg tror ikke det.. Jeg håper virkelig at det en dag går opp for de barnefaglige, at det er mulig å beklage egne feil, hvis man fortsetter å skjule seg bak at barna kommer foran foreldrene, og forsvarer all kritikk med at barnevernet burde gripe inn oftere, så vil det aldri bli noen skikkelig debatt. Jeg vet at mange barnefaglige tenker at det er bedre å hente et barn for mye, enn et barn for lite. - Denne holdningen provoserer vanlige fornuftige mennesker, det er kanskje ikke så rart at debatten blir preget av barnefaglige som forsvarer seg ved å angripe meningsmotstanderne..

Hei anonym barnevernsarbeider,Det at du har arbeidet i 15 år i barnevernet er ikke noe kvalitetsstempel i seg selv, sett fra mitt ståsted. Om du hadde lest hva som er skrevet i denne diskusjonen, vil du se at det du tar opp er et lite tema i forhold til det vi her har diskutert. Jeg svarte på et direkte spørsmål og gikk ikke inn på alle varianter av hva som burde gjøres under enhver omstendighet. Det vil være umulig i denne tråden. At det finnes noen foreldre som lukker øynene for ugjerninger i en familie er jeg sikker på er riktig, og da må barnevernet/myndighetene ta konsekvensene av det. Jeg forutsetter at de rette personene setter disse tingene på sin rette plass.Men nå er det ikke saker med misbruk som utgjør hovedmengden av overtakelser hvor barn plasseres i fosterhjem eller institusjon. Så dette er bare en måte å krisemaksimere på som jeg synes lite om. Hvem av oss som har skylapper vet jeg ikke, da mitt utgangspunkt er mer spørrende enn ditt, du som tydeligvis "vet".Mitt anliggende er fortsatt barna, ikke foreldrene og slett ikke barnvernet. Barnevernet er en ressurssterk etat med en indre disiplin og vilje til å gjennomføre det de har satt seg i hodet, rett eller galt. Synes ikke du det er rart at det ikke er noen saker mot barnevernsansatte, når det skjer med polititjenestemenn, leger, sykepleiere og alle andre som har en stor innvirkning på enkeltmenneskers skjebne? Tror du at det dere i barnevernet bedriver er så bra at det ikke er noe å sette fingeren på? Når det gjøres urett mot barn fra det offentlige er det OK, men stakkars den privatpersonen som gjør det samme. Likhet for loven? Og her tror jeg en del av problemet ligger. Signalene samfunnet gir er at barnevernstjenesten står på utsiden av samfunnet og kan manipulere og bruke loven slik de føler er best for dem, ikke nødvendigvis for barna.Alt det du skriver om vedrørende hvordan barna er, eller blir, er som en diskusjon om hønen og egget. Blir barna vanskeligere som en følge av omsorgsovertakelsen, eller var de ødelagte fra før? Jeg går ut fra at du har lest psykologi siden du jobber i barnevernet. Da burde du vite at realiteten slik vi forstår den er basert på ståstedet. Enkelt sagt så har vi alle forskjellig forståelse av realiteten i enhver sak. Uten unntak. Men en ting er sikkert; å stå i midten av en sak gir ikke alltid den største objektivitet. Det å se en sak ovenfra (helikopter) eller litt på avstand vil som regel gi større mulighet for en mer objektiv forståelse av situasjonen. Slik jeg ser det utenfra, står altså barnevernet midt i sirkelen med alle aktørene rundt seg. Det jeg har lest og hørt gjør meg ganske overbevist om at mange barn plasseres i fosterhjem uten at det er nødvendig, mens andre barn som burde ha blitt hjulpet av barnevernet, ikke får hjelp.Jeg synes dere høres ganske ynkelige ut når barnevernsarbeidere klager på at de blir trakkasert av de stygge menneskene som ikke forstår hvor snille dere er, og bare vil barnas beste, i motsetning til alle de stygge foreldrene. Hvem av oss som har størst skylapper er jeg sannelig ikke sikker på.

I ettertid:Det er to i denne diskusjonen med navnet Arild. Det er altså lagt opp til misforståelser. :-)

Ta det med ro Holta, det har vært veldig enkelt å oppdage forskjellen.

Siden de ikke ville ha flere kommentarer under "forbønnsplassen" på kristenbloggen...Dette skrev du:"Jeg så nok av tilfeller i min jobb i Oslo som kunne vært reddet hvis barnevernet hadde vært inne i bildet på et tidligere stadium." (Trond)".Det er noe av bakgrunnen for at du blir kritisert som barnemishandler.På gruppenivå går det verre med barna det såkalte barnevernet "tar seg av".Ordlyden din er med på å trigge dagens barnevernshysteri som direkte skader barn. Da får du også tåle betegnelser som barnemishandler.For foreldrene lager man regelrett helvete på både gruppe- og individuelt nivå - altså nesten uten unntak.Legg hodet i bløt for å gjøre noe med galskapen, i stedet for å være med å drive vanviddet til nye høyder.

Ja det mener jeg oppriktig. Din kommentra viser \bare at du har manglende forstålse for andre mennesker. Du menner altså at barn som blir misshandlet, b\voldtatt og forsømt i hjemet har det bedre uten hjelp?. Jeg vil ikke en gang bruke ordet poå hva det gjør deg. Hvilke bitterhet du har mot systmet Holta må du tenke før du ukritisk trakkaserer andre mennesker. Jeg trodde du var kristen, men det er jammen ikke mye kristen moral i den måten du opptrer på.

"Du menner altså at barn som blir misshandlet, b\voldtatt og forsømt i hjemet har det bedre uten hjelp?"

Ærlig talt! Dette er besvart av meg og andre en mengde ganger. Si heller hva du vil gjøre med problemene, enn å pådyte meg groteske meninger.

I følge statistikken så er normalt ikke de barna barne"vernet" tar, utsatt for dette. Begrunnelse for tvangsflytting av barn finner på ssb.

Jeg vet, men det er du som fanatisk tror at barna må være hos foreldrene til ennhver pris, ikke jeg.

Har lest noen av kommentarene som fremføres her og ærlig talt Arild Holta, du må jo være en fanatiker uten sidestykke. Vi som bor i ditt nærmiljø har litt peiling om hva du står for.

Du er hjerteligg velkommen til å utdype det nærmere her.

Det er ikke bare deg Arild Holta tar. Men han har tyngre og tyngre bør på sin rygg. 11 barn, skjønner ikke at han har tid til og sitte så mye på nett vi. Og pst....i den gruppa hans går det visst ikke ann og slette seg igjen har det ryktes nå.

Vel nå har ikke klart å ta meg selv om han har jobbet meget hardt med saken. Men jeg må tilstå at jege r imponert over han tidsprioriteringer

Kanskje derfor de er så opprørte i Mosjøen ???

Nei, nei nei du Arild Holta :)

Arild, du er en feit og kåt idiot. skaff deg et liv

Arild Holta er verdens beste pappa, og mamma verdens beste mamma:-) han kjemper

for at "vi" barna hans ikke skal/skulle bli tatt av barnevernet, jeg er så glad for at han har kjempet, ville aldri hatt en annen famile.

Har hatt et kjempe fint liv heime. Blir kvalme av å lese det dere skriver. Dere aner ikke hva dere snakker om. Jeg har og har hatt et utroligt godt liv, noe jeg kan takke mine foreldre for:-)

Jeg har aldri sagt at han er en dårlig pappa. jeg bare reagerer på hva han kaller meg og andre her på nettet.

Her har man tydeligvis fritidsproblemer, særlig Arild Holta.

quote: Per Hansson05.jun.2007 kl.00:53Har lest noen av kommentarene som fremføres her og ærlig talt Arild Holta, du må jo være en fanatiker uten sidestykke. Vi som bor i ditt nærmiljø har litt peiling om hva du står for.Er det allt du har å tilføre diskusjonen så kunne du vel med fordel ovelatt spalteplassen til noen somm hadde noe å si da du selv ikke er helt fritatt for at noen i lokalmiljøet "har litt peiling på hva du også står for"

oioioi det ser ut til at dette gamle innlegget og kommentarene til det fortsatt vekker innteresse. Siden du lenekr til ser kun uty til å drives av to eller tre ildsjeler som ikke har alt for mye å drive med på fritiden.

Arild Holta er ikke noe til kar. Bor i Mosjøen selv. Han har 11 barn, bryr seg ikke om dem heller. En gang ble han tatt for å skrive ut penger, deretter for å sende kona på butikken for å handle med dem. Haha, han er patetisk . . .