En av historiens største menn

En av historiens største menn

For en del år tilbake skrev jeg en oppgave om denne mannen. I en tid da de liberale ideer mer og mer kommer i bakgrunnen på grunn av kollektiv frykt for terror er det på tide å dra fyren frem igjen. Hans bøker og tekster har på langt nær gått ut på dato og hans ideer er mer viktig nå en neonsinne.

 

I liberalismens historie har det vært mange store filosofer. Mange av disse har tatt ulike retninger. Det er derfor jeg her skal prøve og gi først en liten definisjon av liberalsimen ulike retninger pluss en redegjørelse for, en som synes sentral her nemlig John Stuart Mill.

 

Liberalismen oppsto som et opprør mot føydale og autoritære herskere, og krevde frihet fra tvang og vilkårlig styre. Med industrialiseringen ble den for ensidig opptatt av frihet fra statlige inngrep. Den sosiale liberalismen oppsto på 1800-tallet, og ville bruke staten som redskap til å sikre alle menneskers frihet, velferd og borgerrettigheter, uavhengig av klasse og økonomisk bakgrunn. Dermed oppsto to retninger i liberalismen - den liberale (sosialliberale) og den liberalistiske. Den siste kjennes i dag som en ytre høyre-retning til høyre for de konservative partiene, og karakteriseres ved at staten reduseres mest mulig. Det er stor politisk avstand mellom disse retningene. Kjerneverdiene i den sosiale liberalismen er: Frihet, likeverd, sosial rettferdighet, maktbalanse, rettsstat, toleranse, folkestyre og mangfold.

 

John Stuart Mill blir regent regnet som sosiale-Libralismen grunnfar. Han politiske engasjement startet tidelig. Da unge John Stuart Mill som femtenåring hadde lese Benthams skrifter ? der hovedtesen svært grovt sagt er mest mulig lykke for flest råd ? kjente han seg kalla til å bli verdsreformator, og gjekk også praktisk til verks: ( Og ) allerede I en alder av femten år ble han satt I fengsel for å spre informasjon om prevensjon.

I en alder av tjue år gikk Mill inn I en dyp depresjon. Han kom seg til hektene med å lese dikt. Da især William Wordworths.

Kvinnen som skulle bety mest for John Stuart Mill var Harriet Taylor. Hun var allerede gift når de møttes og det tok over nitten år før de ble gift. Harriet Taylor skrev kritikker og artikler for tidsskriftet The Monthly Repository, og hun ville at Mill og ho skulle utveksle synspunkt på ekteskapet ? som ho såg som en seksuell marknadsplass, der mennene fekk all moro og kvinnene alle plager.

Han gjekk ikke så langt i sin kritikk av ekteskapet som henne. Ho meinte det var nødvendig at kvinner hadde eige inntekt. Han hadde større tro på arbeidsfordeling mellom kjønna: når ei kvinne gifter seg, velger hun samtidig et yrke som mor og hushjelp . Her er Mill på line med Mary Wollstonecraft frå 1792.. Der han nøye vurderte, var hun dristig.

 

I 1869 gav Mill ut The Subjection of Women, raskt omsett av Georg Brandes til dansk: Kvindernes Underkuelse. Han skreiv boka i de første åra etter at Harriet dødde, men venta med utgivelsen til 1869. Hvor mye av dette verket har blitt skap i påvirkning av Harriet kan man ikke være helt sikker på. Men det kan si meget klart at både denne boken og de senere verkene hans er Harriet sin ånd godt representert.

Mill var i denne boken ikke først og fremst opptatt av å vise at menn og kvinner var like. Han mener at de på en ulik måte utfyller hverandre, men at ulikhetene ikke gir grunnlag for ulk behandling, når det gjelder sosiale, økonomiske eller politiske rettigheter.

Selv om han var påvirket av Harriet tok han allikevel tidlig et standpunkt for kvinners rettigheter. Som attenåring skrev han en artikkel der han blant annet tar avstand fra sin James Mill sitt eassy om statsstyret. Der faren sier at kvinnelig stemmerett ikke er nødvendig fordi kvinners rettigheter best blir ivaretatt av menn.

 

Mill sitt store verk er om friheten og kom ut I 1859. I Mottsettning til de tidligere liberalistiske filosofene som Adam Smith hadde Mill langt mer fokus på det sosiale dimensjon. For de klassiske liberalistene var statelig inngrepen sett som nærmest naturstridig. Dette var ikke tilfelle for Mill. Han hadde sett hvordan det hadde gått og tok delvis avstand fra Smith. Staten kunne gripe inn hvis det var nødvendig for å forhindre sosial og økonomisk urett. De engelske liberalistene sto på denne tiden i et dillemna. De ble skviset fra to kanter. De konservative på den ene siden som ville fortsette det gamle systemet og arbeiderne på den andre siden som ville ha flere rettigheter. Mill reformerte de liberalistiske teoriene til Bentham, Smith og Ricardo. Forholdet mellom individ, stat og mellom frihet og tvang ble moderert. Det grunnleggende synet på individet beholdt Mill, men han tok avstand fra den laissez faire-libralismen. Dette førte til at liberalismen også fikk sine støttespillere annet enn industriherrene.

 

Det originale hos Mill er hans krav om sosial frihet: fridhet frå det samfunnet dikterer, synet på ytringsfrihet gikk også meget langt. Han stilte seg til forsvar til de som ble rammet av den såkalte politiske riktige moral, uskrevne lover og offentlige moral. Enhver skulle ha rett til å mene hva han matte ønske og si dette uansett hvor avvikende dette matte være. Tro og livssyn skulle være en privatsvak så lenge det ikke kom til å skade andre.

Moral som er resultat av tvang er ikke moral, seier Mill. Moral er å velge det gode og avvise det vonde. Uten val, ingen moral. Derfor er løsningen ikke forbud ? til dømes av alkohol, sølv om misbruk går ut over andre. Løsningen er opplysing.

 

Selv om Mill hadde en sosial dimensjon ville han ikke ha en slags form for sosialdemokratisk stat. Frihets begrepet til Mill forhold til de tidelige liberalistene kan beskriver på en enkel måte. Mens de tidlige liberalistene kun beskriver frihet fra, tar også Mill for seg frihet til. Liberale miljøvernere har i ettertid brukt dette tankegodset fra Mill. Staten skulle ikke nekte folk fullstendig individuell lykke, men hindre der en person totale individualitet ødelagte for andre individer.

Mill var for allmenn stemmerett, men så også problemene dette kunne medføre. Det ble møtt med stor skepsis at massene skulle få makt eller at uerfarne arbeidere skulle få lede landet. Mill mente selv at denne frykten ikke var helt ubegrunnet. Han koblet derfor sitt forslag sammen med en rekke andre mekanismer som skulle hindre flertallet og fatte beslutninger som kun kom flertallet til gode. En av disse mekanismene var et system som ble kart kalt `weight of voting`, der ikke alle stemmer skulle tillegges samme vekt. Og representasjonsbegrepet som vi kjenner fra vår egen valgordning der de politiske avgjørelsene ikke treffes av folket selv, men gjennom representanter valgt av folket. Dette kunne være med på å hindre det han kalte flertallets tyranni. I mottsettning til Kant som mente at udannelse og bedre økonomi var nøkkelen. Kant mente at stemmeretten kunne man ikke få før man var fullstendig uavhengig. Mill derimot mente at dette var selve brekkstangen til å heve mennesket ut av avhengigheten og opp til et selvstendig tenkeevne, myndighet og frihet.

 

For Mill er et hvert menneske medlem av menneskearten uten hensyn til opprinnelse eller omstendighet. Unntaket her satt han på åndesvake, forbrytere og mottakere av fattighjelp. Han begrunnet medbnetemmelseretten med de grunnleggende plikter et menneske har. Hvis man kan kreve skatt av e n borger, tvinge ham til å kjempe i krig, krav om at han skal avlyde staten så burde han også få mulighet til å påvirke besluttningsprossenesene og at han mening blir hørt. Eller som Mill sa det meget klart: Den som ikke har stemmerett og ingen utsikt til å få det, vil for alltid bli et utilfreds? element, eller han vil føle at samfunnets saker ikke angår ham. Man kan si dette ligner litt på Lock sitt prinsipp. Ingen skattelegging uten representasjon.

I Mill sitt syn på frihet ser han menneske som utelukkende godt. De Konservative syn var at hvis massene fikk makten ville det bli kaos. De var ikke dannet og skikket til slik. I Mill sitt frihets syn så han at dette kunne skje med at du ga mennesker ansvar. Med ansvar fulgte innsikt. I mottsettning til de tidligere liberale filosofene som mente at utdannelse førest måtte til for å gi menneske stemmerrett, ,mente Mill at denne friheten var utdannelse i seg selv.

Mill beskriver to revolusjonære bevegelser. Den ene tar sikt på å oppnå anerkjennelse av visse friheter eller rettigheter. Hvis disse blir angriper har folket rett til å gjøre opprør. En statsminister på hans tid forsvarte dette prinsippet. Nemlig William Glandstone. Når en av Storbritannias kolonier hadde gjort opprør skal han ha utalt at de gjorde ikke annet enn en rettferdig kamp for sin frihet.

Den andre er den del som forutsetter et forfatningsstyre og tar sikte på å forbrede det ved innføring av forfatningsmessige kontrollmekanismer slik at , slik at myndighetene kan utføre sin politikk med samfunnets samtykke. Med samtykke mener Mill at folket velger representanter som representerer dem.

Den første bevegelsen ser mill allerede prinsippene har nådd frem gjennom tenkere som Locke og Rousseau. Den andre ser han seg selv som en viktig del av.

 

I de siste ti år av sitt liv deltar han aktivt i politikken. Han blir i 1865 valgt inn i underhuset og er der med på å innføre enn rekke av de reformene han skrev om i sine bøker og eaasays pluss at han kjempet for en rekke andre. Verken allmenn eller kvinnelig stemmerett ble innført i hans levetid, men hans kamp var allikevel med å vise vei. Han tilbringer sine siste leveår i Avignon i Frankrike.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

37, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits