10 myter om EU

 
Fant enne på Europeisk ungdom sine sider, men syntes den var så bra at jeg presenterer den her. Lyst på mer så gå inn her.


Er du en av de som har hørt at EU bestemmer om agurker skal være rette eller ei? eller lurer du på om EU skal ta oljen vår? Dette er noen av mytene som eksisterer om EU.
Agurker
Myte: EU har bestemt at agurker må være rette.
Fakta: Dette er en historie som dukker opp gjentatte ganger i media. Agurker må ikke være rette. Det finnes klassifiseringsregler som industrien tok initiativet til for å at innkjøpere i ett land skal kunne vite hvilken kvalitet og mengde de får når de kjøper en eske usett fra et annet land. Disse reglene inneholder ingen forbud, de hjelper kun med å inndele agurkene i ulike klasser. Reglene i EUs indre marked er identiske med de allerede eksisterende standardene som både Det europeiske standardiseringsbyrået CEN og OECD har bestemt.
Fisk
Myte: EU vil ta kontroll over fisken vår fordi Norsk hav blir til EU-hav dersom vi blir medlem
Fakta: Ved medlemskap beholder Norge de historiske rettighetene til uttak og har full råderett innenfor 12 nautiske mil. EUs prinsipp om historiske rettigheter sikrer Norge den andelen av kvotene utenfor 12 nautiske mil som vi hadde før medlemskapet. Vi fikk i 1994-forhandlingene nesten tilnærmet det samme som vi har i dag. Norske myndigheter vil være ansvarlig for fordelingen av totalkvoten.

EU-hær
Myte: EU ruster opp sin egen hær som kan gå til krig over hele verden.
Fakta: Dette er feil, men det passer selvsagt godt inn i det skremselsbildet enkelte forsøker å skape om EU. EUs innsatsstyrker har arbeidsoppgaver som går på fredsbevaring, konfliktforebygging og styrking av internasjonal sikkerhet i samsvar med FNs retningslinjer. I tillegg vil styrkene brukes til humantitært arbeid ved ulykker, naturkatastrofer og hungersnød. Norge er med både i EUs og NATOs reaksjonsstyrke, og er gjennom dette i aller høyeste grad en deltager i Europeisk forsvarssamarbeid. Problemet er bare at der EU-borgere kan påvirke bruken av forsvaret gjennom EUs politiske organer, er dette organet lukket for norske politikere fordi vi ikke er medlem i EU.


Bistand
Myte: EU vil hindre Norge i å gi mye bistand:
Fakta: Dette er feil. Hvert enkelt medlemsland i EU driver sin egen bistandspolitikk. EUs felles bistand kommer i tillegg. Det er fullstendig opp til oss hvor mye bistand vi vil gi, både i og utenfor EU. EU er en bistandsstormakt: Hvert år bruker EUs medlemsland til sammen 30 milliarder euro på bistand til utviklingsland. EU gir over 50 % av verdens bistand, noe som er langt mer enn deres andel av verdensøkonomien. 7 % av EUs budsjett går til bistand.


Bananer
Myte: I følge EUs regler er det slutt på bøyde bananer.
Fakta: Reglene for klassifisering av bananer etter kvalitet og størrelse før de sendes ut på det internasjonale markedet er ikke en EU-oppfinnelse. De enkelte lands regjeringer og industrien har tidligere hatt sine egne standarder for dette. EU-landenes landbruksministere og industrien ba Europakommisjonen om å foreslå EU-lovgivning på dette punktet. Etter en omfattende høring av industrien, ble de foreslåtte kvalitetsstandardene vedtatt av medlemslandenes ministere i Rådet i 1994. Reglene forbyr ikke bøyde bananer, men setter en minimumsstandard for diameter, slik at bananene skal være modne nok når de når forbrukerne.
Byråkrati
Myte: EU er veldig byråkratisk, og store deler av EUs budsjett blir spist opp av personal- og administrasjonskostnader
Fakta: EUs administrasjon er liten sammenlignet med de fleste nasjonale eller lokale forvaltninger i Europa. I Europakommisjonens administrasjon i Brussel jobber det drøyt 20.000 ansatte. Det er færre ansatte enn i Oslo kommune!  EUs funksjonærer er høyt kvalifiserte, og de blir betalt tilsvarende godt. Kravene til de ansatte er imidlertid høye: De må kunne minst to av EUs offisielle språk flytende, og de og deres familier må regne med å jobbe og bo forskjellige steder. EUs administrasjon ”sluker” langt mindre penger enn det mange tror. Kun 5 prosent av Unionens budsjett brukes til å dekke personal- og administrasjonskostnader. Dette inkluderer ikke bare de ansatte i Europakommisjonen men også Generalsekretariatet til Ministerrådet, Europaparlamentet, Revisjonsretten, Regionkomiteen og Den økonomiske og sosiale komité.
Kondomer
Myte: EU innførerer one-size kondomer for alle europeere.
Fakta: EU engasjerer seg ikke i kondomstørrelser. Derimot har Den europeiske standardiseringskomité (CEN) som er en frivillig sammenslutning av europeiske standardiseringsbyrå (og som Norge er medlem av) utarbeidet visse minimumsstandarder som skal sikre at kondomer på det europeiske markedet er trygge å bruke. EU har ingenting med dette å gjøre!
Olje
Myte: "EU vil ta norsk olje! I et planlagt direktiv ønsker EU-kommisjonen å frata Norge råderetten over norske oljefelter dersom Europa utsettes for en energikrise."
Aftenposten, 11. april 2001
Fakta: Påstanden om at EU hadde planer om å konfiskere norsk olje dukket opp i forbindelse med Grønnboken for energiforsyningssikkerhet som Kommisjonen la ut til åpen høring i 2001. Grønnboken handler om hvordan EU kan sikre sine leveranser av energi i en krisesituasjon. Et tiltak som ble diskutert, var å utvikle medlemslandenes plikt til å ha oljereserver ut over de fastsatte 90 dager, kanskje også innføre en tilsvarende ordning for gass. I dokumentet drøftes det hvorvidt noen av disse reservene skal skjøttes på europeisk nivå. Et viktig argument for å utvide «reserveplikten» er at det kan forhindre spekulasjon fra leverandørenes side. Fortsatt er det ikke vedtatt noe endelig på dette området, men Kommisjonen har laget en melding som konkluderer på de diskusjonene som har foregått og som norske myndigheter også har hatt mulighet til å gi innspill til.


Budsjett
Myte: EUs budsjett er kjempestort og en belastning for medlemslandene.
Fakta: EUs årlige budsjett er mye mindre enn de fleste ville trodd. I 2006 er budsjettet på 121 mrd. Euro, det er like mye som Danmarks statsbudsjett og 1,09 prosent av hele EUs BNP. Tyskland, som betaler mest til EU-budsjettet, bruker for eksempel bare 92 Euro per innbygger på Den europeiske Union hvert år. Største delen av de innbetalte pengene går imidlertid tilbake til medlemslandene, for eksempel gjennom støtte til svake regioner, utdanningsprogrammer, og miljø- eller infrastrukturprosjekter. Det er for øvrig de nasjonale finansministerne og dermed medlemslandene som vedtar budsjettet sammen med Europaparlamentet, ikke Europakommisjonen.

Velferd
Myte: EU vil rasere velferdsstaten
Fakta: Nei, det må vi nok klare selv hvis det skal skje. EU har retningslinjer som sier at dersom et vedtak på det sosiale området ser ut til å forringe velferdstilbudet i et land, så kan det landet reservere seg mot vedtaket. Velferdsstaten Danmark har vært medlem i EU i over 30 år. De har utviklet sine velferdstilbud drastisk

Én kommentar

Daniel Arnesen

31.05.2006 kl.02:04

Interessant lesning!Jeg mener også å ha hørt at Norge vil ha lite å si i EU, som følge av vårt lave innbyggertall. Nå har ikke jeg satt meg inn i spørsmålet rundt hvordan EU-organet fungerer, så jeg lurte på om du visste noe mer om det?

Skriv en ny kommentar

Trond Wathne Tveiten

Trond Wathne Tveiten

37, Skien

Opprinnlig fra Skien, men er nå bosatt i Bergen. Har vært aktiv i venstre og unge venstre i mange år. Har hatt flere verv både på lokal og nasjonalt nivå. Er ute etter å forandre verden til det bedre hvis det lar seg gjøre.

Trond Wathne Tveiten

Promoter siden din også

Kategorier

Arkiv

hits